Fysikk Forkurs

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Måleenheter og beregninger. Rettlinjet bevegelse. Kraft og bevegelse langs ei rett linje. Kraft og bevegelse i to dimensjoner. Mekanisk energi. Statikk. Mekanikk i væsker og gasser. Termofysikk. Elektrisitet. Atomfysikk og strålingsfysikk. Utføre og gjennomføre forsøk.

Læringsutbytte

Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
• Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære og atomfysikk og strålingsfysikk.
• Kandidaten kjenner til energibegrepet og energianvendelser i moderne samfunn, og kan bruke det i fysiske problemstillinger.
• Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.

Ferdigheter

• Kandidaten kan gjøre beregninger på̊ kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i en og to dimensjoner.
• Kandidaten kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.
• Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
• Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
• Kandidaten kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultatene og skrive rapport.
• Kandidaten kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker.

Generell kompetanse

• Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
• Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
• Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
• Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Forkunnskapskrav

Ingen utover opptakskravene til studiet.

Forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjonsforsøk og obligatoriske innleveringer.

Til sammen 22,5 % av et studieår

Undervisnings- og eksamensspråk

Mer info om arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne ta eksamen:

Generelt

• 80 % tilstedeværelse. Fravær over 20% og alternativer for tilstedeværelse avklares med lokal studieleder.

I emnet skal det leveres et samlet arbeidskrav i høstsemesteret, og et samlet arbeidskrav i vårsemesteret. Disse må ligge til grunn før man skal kunne gå opp til «eksamen»/ mappevurdering. De samlede arbeidskravene vil bestå av flere deler, og kunngjøres ved emnets oppstart.

• Arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til jule- og vårprøvene.
• Arbeidskrav som gjelder høstsemesteret og vårsemesteret oppgis ved studiestart
• Den enkelte faglærer vurderer på selvstendig grunnlag hvorvidt et arbeidskrav godkjennes eller ikke, og setter selv frister for når det må være godkjent.
• Ved stryk på ordinær eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen må arbeidskravet gjøres på nytt ved neste emneavvikling.

Fysikk

• Tre av fire innleveringer må være godkjent.
• Tre av fire laber må være godkjent

Mer info om mappevurdering

Mappekarakter settes på grunnlag av:

• én tretimers juleprøve
• én femtimers vårprøve, og
• to andre prøver fra høst-og vårsemestre
• tilpasninger for gjennomføring av prøver avklares med studieleder

Det gis mulighet for et nytt forsøk ved ikke bestått på juleprøve og påskeprøve.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet. Kun deleksamen skriftlig skoleeksamen som ikke er bestått kan tas på nytt.

Info om vekting av eksamensdelene