Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Miljøfilosofi studerer hvordan mennesker kan og bør forholde seg til den ikke-menneskelige delen av verden. Når villmarka forsvinner, dyr utryddes, klimaet forringes og mennesket mister kontakt med naturlige elementer, blir det prekært å tenke over hvordan vi bruker naturen, hvilke holdninger vi bør ha overfor ikke-menneskelige skapninger og hvilket ansvar vi har for å redde arter og økosystemer.

Miljøfilosofi behandles i tre bolker:

(1) Miljøetikken utfordrer tradisjonell etikk, som gjerne dreier seg utelukkende om forholdet mellom mennesker, og diskuterer hvordan og om våre etiske forpliktelser inkluderer naturen, samt hvilke konsekvenser dette bør ha for vår bruk av den.

(2) Naturfilosofi omhandler eksistensielle spørsmål om menneskets relasjon til naturen og villmarken, forholdet mellom by og land, sivilisasjon og villmark, samt historiske, religiøse og etnografiske perspektiv på naturen.

(3) Metafysiske og kunnskapsfilosofiske studier av hva naturen er og hvordan vi kan få kunnskap om den, undersøker hvordan vi best bør forstå de naturlige bestanddelene av naturen og tar opp tilknyttede vitenskapsteoretiske og kritiske perspektiver på hvordan vi forstår og forholder oss til naturen.

Emnet dekker de viktigste normative teoriene omkring naturens etiske status, den nyere historiske utviklingen av miljøfilosofien, og tar samtidig et historisk perspektiv på de eksistensielle sidene ved menneskers kontakt med naturen. Emnet har også et spesielt fokus på problematikk knyttet til Arktis og urbefolkningen i nordområdene. Emnet bruker de ulike teoriene for å diskutere konkrete tilfeller i forbindelse med klimaendringer, naturvern, teknologiutvikling og matproduksjon.

Pensum: 600-800 sider

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Forståelse for de teoretiske forutsetninger som ligger til grunn for de mest sentrale posisjonene og teoriene i feltet.
• Kunnskap om grunnleggende begreper i miljøfilosofi, så som instrumentell og iboende verdi, antroposentrisme, natur, villmark, økologi og bærekraft, samt forskjellene på normative og deskriptive utsagn/teorier.
• Kjennskap til grunnleggende metoder i miljøfilosofi.
• Innblikk i relevante metaetiske og metodologiske bakgrunnsbetingelser for de ulike teoriene.
• Oversikt over sentrale tekster og tenkere i miljøfilosofiens historie.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Forklare og sammenligne ulike normative teorier, begreper og metoder som er sentrale i miljøfilosofien.
• Anvende disse teoriene, begrepene og metodene på aktuelle miljøutfordringer.
• Vurdere styrker og svakheter i miljøfilosofiske teorier.

Kompetanse

Studenten kan:

• Vurdere og forsvare miljøfilosofisk argumentasjon.
• Analysere og kritisere aktuelle debatter omkring bruk og bevaring av naturlige områder og egenskaper.

Reflektere over og kritisk vurdere egne vurderinger om naturens betydning for mennesket.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlig forelesning.

Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Studenten må innen gitt frist levere et skriftlig førsteutkast på semesteroppgaven på 2000-2500 ord med formativ tilbakemelding av faglærer.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen angitt frist, og tar utgangspunkt i en aktuell miljøutfordring, så som klimautslipp, oppdrettsnæring, hvalturisme eller landbruksutvikling, og eventuelt knyttet til ekskursjon.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig semesteroppgave på 3000-3500 ord og en fire timers digital skoleeksamen. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist. Semesteroppgaven teller 60 % av den samlede karakteren, mens den digitale skoleeksamen teller 40 %. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen og/eller utsatt eksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.