Søknadsfrist

Ph.d.-studenter ved UiT melder seg til undervisning og eksamen i Studentweb innen 1. september.

Andre søker opptak innen 1. september. Søknadskode 9305 i Søknadsweb.

Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Fenomenologi er en bevegelse som har sitt utspring i Edmund Husserls filosofi ved inngangen til det 20. århundret, og som i de påfølgende drøyt hundre år har vist seg å være en høyst levedyktig tradisjon. Fenomenologien har spredt seg til uvanlig mange fagområder, slik som teologi og religionsfilosofi, litteraturvitenskap og estetikk, samfunnsfag og helsefag, historie og arkeologi, for bare å nevne noen.

Ph.d.-emnet tar sikte på å utforske fenomenologiens tverrfaglige potensiale. Dette skjer dels gjennom å presentere ulike fagtradisjoners teoretiske og metodiske utforming av fenomenologien, og dels gjennom å belyse hvordan ny kunnskap oppstår og brytes mot andre disipliner i det tverrfaglige rommet. Emnet er rettet til Ph.d.-studenter som anvender fenomenologi (eller relaterte teorier) innen et av de ovenfor nevnte fagfeltene.

Fenomenologi utgjør altså det felles teoretiske rammeverk for emnet. Fenomenologien vil utfoldes med henblikk på tre tema som står sentralt i fenomenologien: den Andre, kroppen og fortiden. Hvert av temaene vil tilnærmes fra tre ulike fagspesifikke fenomenologiske tilnærminger:

- Fortiden vil belyses gjennom en fenomenologisk drøftelse til historisitet og minne, samt forholdet mellom natur og historie.

- Kroppen vil belyses gjennom helsevitenskaplige tilnærming (den syke/friske kroppen) og fenomenologiske analyser av teologisk kroppsforståelse (inkarnasjon, lidelse).

- Den andre vil belyses gjennom fenomenologisk og etisk teori, samt gjennom litteraturvitenskapelig tilnærming til representasjoner av den andre. 

For å sikre fokus på tverrfaglighet og konkrete metoder vil vi be alle bidragsytere på kurset om å besvare følgende spørsmål gjennom sitt foredrag:

1) Hvilken betydning har fenomenologien for det aktuelle fagområdet?

2) Hvilke konkrete metodiske utfordringer og muligheter innebærer den aktuelle utformingen av fenomenologien i empirisk eller tekstbasert forskning?

3) På hvilken måte kan den fagspesifikke fenomenologien berike fenomenologien generelt?

Disse spørsmålene vil også stå sentralt i individuelle skriftlige arbeider og i gruppearbeidene i kurset.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Studenten har kunnskap om:

• viktige temaer og prinsipper innenfor den fenomenologiske tradisjonen som kan ha betydning for studentenes forskningsprosjekter.
• de mest sentrale bidragsyterne innenfor denne tradisjonen og hvordan disse har kommet til anvendelse innenfor ulike fagområder. 
• kjernebegreper og metodologiske spørsmål innenfor fenomenologien.

Ferdigheter Studenten kan:

• gi en oversikt over de mest sentrale bidragsytere i fenomenologien og kunne anvende de viktigste prinsipper og nøkkelbegreper.
• skrive fagtekst med selvvalgt problemstilling på avansert nivå som relaterer seg til kursets gjennomgående temaer.

Kompetanse

• studenten skal ha utviklet en evne til avansert refleksjon om eget forskningsprosjekt og mulig relevans av sentrale fenomenologiske tema. 
• studenten skal kunne reflektere over hvordan en fenomenologisk tilnærming kan være relevant innenfor ulike fagtradisjoner. 
• studenten er i stand å reflektere kritisk over betydningen av fenomenologi og bidra til ny kunnskap innenfor eget fagområde. 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Tre dager (totalt 20 timer) med forelesninger, diskusjon og studentpresentasjoner. Kurset er stykket opp i halvdagsbolker, som fokuserer på:

Dag 1:

- Introduksjon til fenomenologiske prinsipper og deres tverrfaglige potensiale

Dag 2:

- Fortidens fenomenologi

- Kroppens fenomenologi

Dag 3:

- Den andres fenomenologi

- Oppsummering og konklusjon

Kandidatene forventes å ha lest kurslitteraturen på forhånd.

Det vil bli innhentet skriftlig evaluering etter endt kurs. Evalueringen gjøres tilgjengelig for Ph.d.-programmet.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: - En tekst på rundt 1000 ord med utgangspunkt i kandidatens eget forskningsarbeid og som er knyttet til minst et av kursets tema. Teksten må innleveres før kurset. 

- En presentasjon av hovedpunkter fra teksten i grupper med påfølgende diskusjon.  

Eksamen består av: En fagtekst på 12-15 sider (6000 ord) som bygger på arbeidskravet og videreutvikler dette i lys av kurset og tilbakemeldinger fra gruppene.

Eksamen vurderes med "bestått" / "ikke-bestått".'

Kontinuasjonseksamen: Ved karakter "ikke bestått" tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret.

Pensum

Readings

General

Sokolowski, Robert. Introduction to Phenomenology. Cambridge: Cambridge University Press, 2000. 227 pages

Embrees, Lester, et al. "Introduction" Encyclopedia of Phenomenology. Dordrect: Kluwer, 1997. Pp. 1-10. (also listed by TE)

Manen, Max Van. Phenomenology of Practice. London, UK: Routledge, 2014. 15-25.

Body

Toombs, S. Kay. The Meaning of Illness: A Phenomenological Account of the Different Perspectives of Physician and Patient. Dordrecht: Kluwer, 1993. Pp. 10-28.

Carel, Havi. Illness: The Cry of the Flesh. Abington: Routledge, 2013. Pp. 1-11, 60-72, 91-99.

Leder, Drew. The Distressed Body: Rethinking Illness, Imprisonment, and Healing. Chicago: University of Chicago Press, 2016. Pp. 24-99.

Falque, Emmanuel. "This Is My Body: Contribution to a Philosophy of the Eucharist" in Carnal Hermeneutics, ed. Richard Kearney and Brian Treanor. New York: Fordham University Press, 2015. pp. 279-294.

Dahl, Espen. "Inkarnasjon, kors og smertens fenomenologi," Teologisk Tidsskrift 2 (2015), pp. 148-162.

Other

Levinas, Emmanuel. Ethics and Infinity: Conversations with Philippe Nemo. Trans. Richard Coen. Pittsburgh: Duquesne University Press, 1995. 75-110.

Falke, Cassandra. The Phenomenology of Love and Reading. New York: Bloomsbury, 2017. 1-10; 41-60; 68; 151-160.

Marion, Jean-Luc. The Erotic Phenomenon. Trans. Stephen E. Lewis. Chicago: University of Chicago Press, 2007. 1-40.

Husserl, Edmund. Cartesian Meditations: An Introduction to Phenomenology. Trans. Dorion Cairns. Dordrecht: Kluwer, 1999. 89-128.

Past

Ruin, Hans. "Anamnemic Subjectivity: New Steps toward a Hermeneutics of Memory." Continental Philosophy Review, 48. 2 (2015) pp. 197-216.

Ruin, Hans. Contribution in The Oxford Handbook of the History of Phenomenology. Ed. D. Zahavi. Oxford: Oxford University Press.

Heidegger, Martin. Being and Time. Trans. John Macquafrie and Edward Robinson. London: Harper, 2008. 424-455.

Løgstrup, K.E. Ophav og omgivelse. Betragtninger over historie og natur. København: Gyldendal Forlag, 1995. 11-34, 68-74, 202-227.