vår 2018

PED-3036 Språkrelaterte lærevansker og dysleksi - 20 stp

Sist endret: 20.08.2018

Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studiested

Tromsø |

Emnetype

Emnet er forbehold studenter som er tatt opp på masterprogram i spesialpedagogikk.

Innhold

Emnet er delt inn i følgende hovedområder:

  • Språktilegnelse hos enspråklige og tospråklige barn
  • Definisjoner og forståelse av språkrelaterte lærevansker og dysleksi
  • Spesialpedagogisk arbeid relatert til forebygging, og gjennomføring og evaluering av tiltak

Emnet skal bidra til å legge grunnlag for studentenes videre profesjonelle utvikling gjennom kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Emnet tilbyr ikke sertifisering for bruk av standardiserte tester på området

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse Emnet gir kunnskap og innsikt i lærevansker knyttet til språket, sett i relasjon til alderstypisk læring og utvikling, herunder

  • barnespråktilegnelse i enspråklige og tospråklige kontekster
  • innsikt i ulike definisjoner og forståelsesmåter av dysleksi og lese-/skrivevansker
  • årsaksforhold knyttet til dysleksi (herunder språklige, kognitive, nevrobiologiske og ytre, miljømessige forhold) 
  • sammenheng mellom talespråkvansker og skriftspråkvansker
  • forebygging av skriftspråkvansker; hvordan barnehage og skole kan legge til rette for barn med særskilte behov

Ferdigheter Studenten kan:

  • vurdere ulike strategier ved utredning og tiltak, samt delta i spesialpedagogisk og tverrfaglig kartlegging
  • kartlegge og analysere ulike sider ved språkvansker og dysleksi,
  • tolke resultater av kartleggingsprøver og andre observasjoner, utforme rapporter og iverksette tiltak for barn og unge med særskilte behov
  • planlegge og gjennomføre forebyggende og spesialpedagogiske tiltak på individ- og systemnivå, samt evaluere tiltak
  • utføre rådgivning overfor barnet/ungdom/voksne med språkrelaterte lærevansker
  • se den spesialpedagogiske handlingskjeden i sammenheng med andre aktører som barnets familienettverk og barnehage/skole

 

Generell kompetanse Studenten skal kunne

  • reflektere over egen kunnskap og ferdigheter innen fagfeltet
  • utdype og søke ny kunnskap og innsikt innen aktuelle forsknings- og anvendelsesområder                                                                                 
  • reflektere over og kritisk vurdere fag- og forskningslitteratur
  • anvende teoretiske kunnskaper på praktiske problemstillinger
  • utvikle innsiktsfull forståelse for de utfordringer det å leve med språkrelaterte lærevansker byr for barnet selv og dets omgivelser

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Emnet er samlingsbasert og går over 2 samlinger. Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarer og selvstudium.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

  • Tilstedeværelse på 80 prosent av all undervisning

Eksamen består av hjemmeoppgave over oppgitt tema. Oppgaven skal være artikkel. Omfang på ca. 3500 ord eller 10 sider med pt 12 og linjeavstand 1,5. Artikkelen skal forsvares muntlig. Muntlig eksamen er justerende.

Det gis bokstavkarakterer fra A til F, der F er ikke-bestått.

Ved karakter F tilbys det kontinuasjonseksamen påfølgende semester.

Eksamensdato

Hjemmeeksamen utlevering 22.02.2018 innlevering 08.03.2018

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres på uit.no/eksamen og i studentweb primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret

Timeplan

Pensum

Bishop, D.V.M. (2014). Problems with tense marking in children with specific language impairment: not how but when. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, Vol. 369, issue 1634, 10.1098/rstb.2012.0401.

Bishop, D.V.M., Nation, K. & Patterson, K. (2014). When words fail us: insights into language processing from developmental and acquired disorders. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, Vol. 369, issue 1634.

Bishop, D. V. M., & Snowling, M. J. (2004). Developmental Dyslexia and Specific Language Impairment: Same or Different? Psychological Bulletin, 130(6), 858-886.

Frith, U. (1999). Paradoxes in the Definition of Dyslexia. Dyslexia, 5, 192-214.

Furnes, B. and Samuelsson, S. (2010), Predicting reading and spelling difficulties in transparent and opaque orthographies: a comparison between Scandinavian and US/Australian children. Dyslexia, 16: 119¿142. doi: 10.1002/dys.401

Gooch, D., Hulme, C., Nash, H. M. and Snowling, M. J. (2014), Comorbidities in preschool children at family risk of dyslexia. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55: 237-246.

Goulandris, N. (2003): Dyslexia in different languages: Cross-linguistic Comparisons. Whurr Publisher Ltd. Kapittel 1-3 (side 1-52) og kapittel 10 (side 181-206).

Hagen, Åste Marie Mjelve; Melby-Lervåg, Monica & Lervåg, Arne (2014). Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker?. Norsk tidsskrift for logopedi. ISSN 0332-7256. 60(4), s 6-13.

Hagtvet, B.E., Frost, J. & Refsahl, V. (2015). Den intensive leseopplæringen. Cappelen Damm Akademisk, Kapittel 1-10 (s. 17-280).

Helland, T. and Kaasa, R. (2005), Dyslexia in English as a second language. Dyslexia, 11: 41-60.

Hulme, C. & Snowling, M.J. (2009): Developmental Disorders of Language Learning and Cognition. Chichester: Wiley-Blackwell. Kapittel 1-3 (side 1-128).

Hulme, C. & Snowling, M. (2014). The interface between spoken and written language: developmental disorders. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, Vol. 369, issue 1634.

Kamhi, A. & Catts, H. (Eds.). (2012). Language and reading disabilities (3rd ed.). Boston: Allyn & Bacon. Kapittel 1-5 (side 1-145).

Klem, M., Melby-Lervåg, M., Hagtvet, B., Lyster, S.-A. H., Gustafsson, J.-E. and Hulme, C. (2015), Sentence repetition is a measure of children's language skills rather than working memory limitations. Developmental Science, 18: 146¿154. doi: 10.1111/desc.12202

Landerl, K., Ramus, F.,.. & Schulte-Körne, G. (2013), Predictors of developmental dyslexia in European orthographies with varying complexity. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54: 686-694.

Landerl, K., Wimmer, H. & Frith, U. (1997). The impact of orthographic consistency on dyslexia: a German-English comparison. Cognition, 63; 315-334.

Lervåg, A., Bråten, I., & Hulme, C. (2009). The cognitive and linguistic foundations of early reading development: A Norwegian latent variable longitudinal study. Developmental Psychology, 45(3), 764-781.

Lervåg A. & Hulme C. (2009). Rapid automatized naming (RAN) taps a mechanism that places constraints on the development of early reading fluency. Psychological Science, 20, 1040-1048.

Lyon, G.R., Shaywitz, S.E. & Shaywitz, B.A. (2003): Defining Dyslexia, Comorbidity, Teacher's Knowledge of Language and Reading. A Definition of Dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, p. 1-14.

Lyster, Solveig-Alma Halaas (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-36515-8.

Lyytinen, H., Erskine, J., Hämäläinen, J., Torppa, M., & Ronimus, M. (2015). Dyslexia - Early Identification and Prevention: Highlights from the Jyväskylä Longitudinal Study of Dyslexia. Current developmental disorders reports, 2(4), 330-338.

Melby-Lervåg, M. (2010). Kognitive markører for dysleksi og spesifikke språkvansker. Skolepsykologi, nr. 6, s. 37-56.

Melby-Lervåg, M., & Hulme, C. (2013). Is working memory training effective? A meta-analytic review. Developmental Psychology, 49(2), 270-291. doi:10.1037/a0028228

Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., & Hulme, C. (2012). Phonological skills and their role in learning to read: a meta-analytic review. Psychological bulletin,138(2), 322-352.

Muter, V., Hulme, C., Snowling, M. J., & Stevenson, J. (2004). Phonemes, Rimes, Vocabulary, and Grammatical Skills as Foundations of Early Reading Development: Evidence From a Longitudinal Study. Developmental Psychology, 40(5), 665-681.

Nash, H. M., Hulme, C., Gooch, D. and Snowling, M. J. (2013), Preschool language profiles of children at family risk of dyslexia: continuities with specific language impairment. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54: 958-968.

Nation, K. (2014). Lexical learning and lexical processing in children with developmental language impairments. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, Vol. 369, issue 1634.

Nergård-Nilssen, T. (2006 b). Word-decoding deficits in Norwegian: The impact of psycholinguistic marker effects. Reading and writing, 19, p. 265-290.

Nergård-Nilssen T. and Hulme C. (2014), Developmental Dyslexia in Adults: Behavioural Manifestations and Cognitive Correlates, Dyslexia, 20, pages 191-207.

Nilssen, T. N. (2010). Lærevansker relatert til skriftspråket. I R. Haugen (red.): Barn og unges Læringsmiljø 4. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Kapittel 5 (side 129-154)

Næss, K. A. B., Lyster, S. A. H., Hulme, C., & Melby-Lervåg, M. (2011). Language and verbal short-term memory skills in children with Down syndrome: A meta-analytic review. Research in developmental disabilities, 32(6), 2225-2234.

Rose, S. A., Feldman, J. F. and Jankowski, J. J. (2009). A Cognitive Approach to the Development of Early Language. Child Development, 80: 134-150.

Samuelsson, S., & Lundberg, I. (2003). The impact of environmental factors on components of reading and dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, 201-217.

Seymour, P. H. K., Aro, M., Erskine, J. M. and collaboration with COST Action A8 network (2003), Foundation literacy acquisition in European orthographies. British Journal of Psychology, 94: 143¿174.

Snowling, M.J. Gallagher, A. & Frith, U. (2003) Family risk of dyslexia is continuous: individual differences in the precursors of reading skill. Child Development, 74, 358-373.

Snowling, M. J. and Hulme, C. (2011), Evidence-based interventions for reading and language difficulties: Creating a virtuous circle. British Journal of Educational Psychology, 81: 1-23.

Snowling, M. J. and Hulme, C. (2012), Annual Research Review: The nature and classification of reading disorders - a commentary on proposals for DSM-5. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 53: 593-607.

Thompson, P. A., Hulme, C., Nash, H. M., Gooch, D., Hayiou-Thomas, E. and Snowling, M. J. (2015), Developmental dyslexia: predicting individual risk. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56: 976¿987. doi: 10.1111/jcpp.12412

Torppa, M., Eklund, K., van Bergen, E. and Lyytinen, H. (2011). Parental Literacy Predicts Children's Literacy: A Longitudinal Family-Risk Study. Dyslexia, 17: 339-355.

Van Bergen, E., de Jong, P. F., Plakas, A., Maassen, B., & van der Leij, A. (2012). Child and parental literacy levels within families with a history of dyslexia. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 53(1), 28-36.

Vellutino, F. R., Fletcher, J. M., Snowling, M. J. and Scanlon, D. M. (2004), Specific reading disability (dyslexia): what have we learned in the past four decades? Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45: 2-40.

Undervisning Vår 2018
Samling prof. Trude Nergård Nilssen
prof. Merete Andersen
rådgiver Brynjar Labugt Sollid
prof. II Monica Melby-Lervåg
Eksamen Hjemmeeksamen fra 22. februar til 8. mars. Muntlig eksamen 5. og 6. april.



Skip to main content