Moderne politisk analyse

Emnet er obligatorisk for studenter på mastergradsprogrammet i statsvitenskap.

Emnet kan inngå som et valgfritt emne for studenter på andre mastergradsprogrammer.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet gir en bred innføring i sentrale teoretiske perspektiver, fagdebatter og problemstillinger innenfor faget statsvitenskap generelt og innenfor fagets underdisipliner spesielt. Dette gjøres ved først å gå inn på noen av de spørsmål og faglige retninger som kan sies å være overordnede for statsvitenskapen som helhet. Deretter gjøres det samme for underdisiplinene politisk teori, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og internasjonal politikk. Formålet er på den ene siden å gi studentene en oversikt over det fagteoretiske landskapet, og dermed også et godt utgangspunkt for eventuell senere fordypning innenfor spesifikke teorier og retninger. På den andre siden skal emnet også gi en bedre forståelse av hvilke grunnleggende stridsspørsmål som har vært med på å forme fagets og underdisiplinenes utvikling.

Bachelorgrad og faglig fordypning:

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Graden må ha en faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng innenfor statsvitenskap. Fordypningen må inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Se bachelorprogram i statsvitenskap.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (hele graden/180 studiepoeng). Emner med vurderingsuttrykk «bestått» blir ikke inkludert i beregningen. Studenter fra andre læresteder søker opptak på et tilsvarende grunnlag.

Søknadskode: 9371 - enkeltemner på masternivå.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• De viktigste analyseretningene som er med på å prege den teoretiske fagdebatten innenfor statsvitenskapen og fagets underdisipliner
• Sentrale problemstillinger og stridsspørsmål som ofte springer ut av de ulike faglige perspektivene
• Trender og tendenser over tid når det gjelder fagteoretisk utvikling og hvilke problemstillinger som har vært mest vektlagt

Ferdigheter

Studenten kan:

• Gi en framstilling av og diskutere forholdet mellom de viktigste teorier og perspektiver som har preget faget som helhet og de ulike underdisiplinene
• Bruke kunnskapen om fagdebatter innenfor statsvitenskapen og dens deler til å reflektere bredt rundt egen faglig praksis
• Med utgangspunkt i den oversiktskunnskapen emnet gir, på egen hånd orientere seg videre til utdypende kunnskap om bestemte teorier eller perspektiver

20 timer forelesning - gis normalt med to timer pr. uke, og 8 timer seminarundervisning

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk.

Eksamen kan avlegges på norsk, annet skandinavisk språk, eller engelsk.

Kontinuasjonseksamen