vår 2026
STE-2605 Lineære systemer og reguleringsteknikk - 10 stp

Emnetype

Kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:

  • generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
  • bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
  • 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

*For å få opptak til enkeltemner på grunnlag av Y-veien, må søkeren oppfylle opptakskriteriene for Y-vei til studieprogrammet som emnet inngår i. I tillegg må søkeren oppfylle eventuelle forkunnskapskrav som er spesifisert for det konkrete emnet de søker opptak til. Det gis begrenset studierett til det spesifikke emnet - på samme måte som realkompetansesøkere.

Søknadskode: 9391


Innhold

LTI-systemer:

  • Dynamiske system som differensialligninger
  • Laplace-transformen
  • Transferfunksjoner

Tidsrespons:

  • Poler og nullpunkt
  • Første og andre ordens systemer
  • Dempet respons
  • Høyere ordens systemer
  • Effekt av ulineariteter

Skjematisk representasjon av systemer:

  • Blokkdiagram
  • Signal/flyt-graf
  • Mason's regel

Stabilitet:

  • Kategorisering av stabilitet
  • Klassifisering av stabilitet
  • Routh-Hurwitz stabilitetskriterium

Stasjonærrespons:

  • Systemtyper
  • Spesifikasjoner for stasjonært avvik
  • Stasjonært avvik og forstyrrelser
  • Sensitivitet

Matematisk modellering:

  • Elektriske kretser
  • Translaterende mekaniske systemer
  • Roterende mekaniske systemer
  • Elektromekaniske systemer
  • Termiske systemer
  • Massesystemer
  • Ulineariteter og liearisering

Root Locus:

  • Definisjon av RL
  • Tegning og avlesning av RL

Regulatordesign med Root Locus:

  • Kompensering med kaskadekobling
  • Forbedring av stasjonærrespons (PI, Lag)
  • Forbedring av transientrespons (PD, Lead)
  • Regulatordesign (PID, Lag-Lead)
  • Kompensering med tilbakekobling

Frekvensrespons:

  • Bode-diagram og Nyquist-diagram
  • Nyquist's stabilitetskriterium
  • Forsterkningsmargin og fasemargin
  • Relasjoner mellom åpen og lukket sløyferespons
  • Stasjonært avvik og frekvensrespons
  • Systemer med tidsforsinkelser
  • Eksperimentell modellering

Regulatordesign med frekvensrespons

  • Kaskaderegulering
  • Kompensering med Lag, Lead og Lag-Lead

Praktisk reguleringsteknikk:

  • Regulatorinnstilling med Ziegler-Nichols og Åstrøm-Hagglund
  • Parameterstyrt PID-regulering
  • Integrator windup
  • P-spark og D-spark
  • Målestøy og filtrering
  • Diskretisering og tidsdiskret PID
  • Tidsforsinkelser

Anbefalte forkunnskaper

TEK-1504 Fysikk, TEK-1507 Matematikk 1, TEK-1516 Matematikk 2 for ingeniører

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Kandidaten har kunnskap om:

  • grunnleggende reguleringsprinsipper og strukturer for regulering av lineære systemer, samt standard inngangssignaler for systemanalyse
  • generelle transferfunksjoner av n’te orden
  • generelle transferfunksjoner av første og andre orden, og sammenhengen mellom transientrespons og polplassering
  • blokkdiagram og signaflytdiagram som verktøy for representasjon av lineære systemer
  • kategorisering av stabilitet, og sammenheng med naturlig respons, polplassering og koeffisienter i transferfunksjonen
  • stasjonærrespons (stasjonært avvik) og sammenheng med systemtyper
  • bruk av fysiske lover for modellering av fysiske systemer
  • Root Locus som verktøy for systemanalyse
  • PID-regulatoren og passiv PID (lag/lead)
  • frekvensrespons, Bode-diagram og Nyquist-diagram, samt stabilitetsmarginer (forsterkningsmargin og fasemargin)

Ferdigheter:

Kandidaten kan:

  • utlede transferfunksjoner fra differensialligninger
  • beregne parametre i transferfunksjoner, poler og nullpunkt, og transientrespons
  • tegne og redusere blokkdiagram og signalflytdiagram
  • analysere stabilitet av lineære systemer
  • angi systemtype og beregne størrelse på stasjonært avvik
  • modellere fysiske systemer teoretisk og eksperimentelt (lab)
  • bruke Root Locus for å analysere lineære systemer
  • utføre trivielt regulatordesign ved hjelp av Routh-Hurwitz
  • designe PID-regulatorer ved hjelp av Root Locus
  • lese av Bode-diagram og Nyquist-diagram, beregne transientrespons og stasjonærrespons ved hjelp av Bode/Nyquist, samt anvende Nyquist’s stabilitetskriterium
  • designe lag/lead-kompensator ved hjelp av frekvensrespons
  • utføre eksperimentell innstilling av PID-regulatorer, samt håndtere praktiske problemer i reguleringsteknikk

Kompetanse:

Kandidaten har generell kompetanse på:

  • anvendelse av reguleringsteknikk i samfunnet
  • systemteori og systemtenkning i designprosesser
  • lineære systemer som representasjon av fysiske system
  • metodevalg for matematisk modellering
  • metodevalg for analyse av lineære systemer
  • metodevalg for regulatordesign for lineære systemer
  • Bruk av simuleringsverktøy (Matlab/Simulink) for analyse og simulering av lineære systemer (gjennomgående i alle moduler)

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesninger, regneøvinger og prosjekt.

Timeplan

Eksamen

Vurderingsform: Dato: Vekting: Varighet: Karakterskala:
Oppgave 06.05.2026 14:00 (Innlevering) 25/100 A–E, stryk F
Skriftlig skoleeksamen 26.05.2026 09:00
75/100 5 Timer A–E, stryk F
UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

Tre av fem laboratoriumsoppgaver må være gjennomført for å få godkjent arbeidskravet. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 5 semestre fra og med semesteret arbeidkravet ble godkjent. Ved nytt eksamensforsøk i løpet av denne perioden trenger ikke arbeidskravet å gjennomføres på nytt. Laboratoriumsarbeid foregår kun på Campus Narvik.

Mer info om vurderingsform oppgave

Individuell prosjektoppgave levert som videopresentasjon. Vurderingen av prosjektoppgaven har en gyldighet på 5 semestre fra og med semesteret prosjektoppgaven ble gjennomført. Ved nytt forsøk på skriftlig skoleeksamen i løpet av denne perioden trenger ikke prosjektoppgaven å gjennomføres på nytt.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære skriftlige skoleeksamen i dette emnet.

Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen for prosjektoppgaven.


Hvilke deler av eksamen må tas opp ved nytt ordinært eksamensforsøk

Ved et nytt ordinært eksamensforsøk trenger man ikke gjennomføre prosjektoppgaven på nytt, men kan gjøre et nytt forsøk kun på skoleeksamen for å forbedre karakter.
  • Om emnet
  • Studiested: Narvik | Nettstudium |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: STE-2605
  • Tidligere år og semester for dette emnet