Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på masterprogrammet i samfunnsplanlegging.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Avlagt bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse eller bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner, eller tilsvarende, inngår. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.

Søknadskode: 9371 - enkeltemner på masternivå.

Innhold

I dette emnet møter studenten teorier som tematiserer forholet mellom kunnskap, politikk, medvirkning og planlegging. Faglig ekspertise har tidligere hatt en privilegert posisjon i tenkning om planlegging, men vi ser nå at kunnskapsgrunnlaget stadig blir utfordret av en rekke ulike interessenter i planleggingen.

Planlegging kan ikke forstås som en rent rasjonell og verdifri virksomhet basert på vitenskapelig kunnskap. I dette emnet betrakter vi planlegging som en prosess innvevd i strukturer av formell politikk, innbyggermedvirkning og uformell makt. Planleggingsteorien er derfor blitt mer opptatt av planlegging som "governance", som arena for interessekamp mellom aktører forankret i ulike institusjonelle tyngdepunkt, men også med et potensiale for kommunikativ samhandling og læring. Dette kan dels forstås som fragmentering, men samtidig har behovet for helhetlige tilnærminger og strategier blitt stadig mer påtrengende i vår tid.

Samtidig utfordres den demokratiske styringa av planprosess og planinnhold på ulike måter, og studentene vil møte ulike plan- og demokratiteoretiske tilnærminger til denne kompleksiteten.

Felles for alle teorier om planlegging er deres nære forhold til handling og praksis. I økende grad er planleggingsteorier preget av et refleksivt perspektiv.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har:

• en grundig, men løsningsorientert forståelse av de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom fagkunnskap og demokrati i planprosesser.
• innsikt i hvordan ulike forståelser av demokrati kan knyttes til både klassiske og nyere planleggingstyper og planleggingstradisjoner.

Ferdigheter

Studenten skal:

• kunne analysere demokratiaspektet ved planer og planprosesser gjennom å identifisere sider ved planprosesser som på den ene side kan virke demokratifremmende, og på den annen side kan virke ekskluderende og forhåndsdefinerende.
• Kunne designe medvirkningsprosesser med basis i plan- og demokratiteoretiske overveielser.

Kompetanse

Studenten skal:

• I en konkret plankontekst kunne begrepsfeste elementer av kunnskap og demokrati og sammenhengen mellom disse.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er norsk.

Eksamen kan avlegges på norsk norsk, svensk eller dansk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Læringsformer og aktiviteter: Dialogbasert klasseromsundervisning på til sammen 30 timer.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Pensum