høst 2024
SOS-3000 Sosiologisk teori - 20 stp

Emnetype

Emnet er obligatorisk på mastergradsprogrammet i sosiologi, men kan også tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Fordypning: Bachelorgraden må ha en fordypning på minimum 80 studiepoeng in sosiologi. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C (2,5). Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen.

Andre søkere med relevant grad kan vurderes.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.


Obligatorisk forkunnskapskrav

SOS-1001 Individ og samfunn, SOS-1002 Sosiologiens klassikere, SOS-2001 Sosiologiske analysemåter, SOS-2002 Bachelorgradsoppgaveeller SOS-2005 Fordypningsoppgave i sosiologi for lektorutdanningaeller SOS-1001 Individ og samfunn, SOS-1002 Sosiologiens klassikere, SOS-2001 Sosiologiske analysemåter, SOS-2003 Nettbasert bachelorgradsoppgave

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga 10 stp

Innhold

Emnet i sosiologisk teori har to hovedkomponenter. Den første omfatter sosiologiske teorier om det moderne samfunnets makrostrukturer som felt, diskurs og systemer, om forholdet mellom modernitet og tradisjon, sosialisering og identitetsdannelse, fellesskap og konflikt. Den sentrale problemstillingen gjelder hvordan ulike sosiologiske teorier tematiserer forholdet mellom differensiering og integrasjon i moderne samfunn. Det spørsmålet vi forsøker å besvare er: Hva er det moderne samfunnet?

Den andre komponenten gir en fordypning i teoretiske perspektiver og begreper som ligger til grunn for de ulike samfunnsanalysene. Perspektiver som handlingsteori, systemteori og strukturasjonsteori presenteres. Vi drøfter sentrale begreper om samfunn, individ, rasjonalitet, handling, kommunikasjon, system osv med hensyn til deres funksjon i den empiriske analysen: Er begrepene fruktbare eller ufruktbare for samfunnsanalysen?

Undervisningen legger vekt på å vise hvordan ulike teoretiske perspektiver åpner og lukker for ulike typer samfunnsanalyse og hvordan ulike teoritradisjoner utvikler teorier og begreper.


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten har:

  • kunnskaper om de viktigste sosiologiske teoriene om det moderne samfunnet og deres ontologiske og epistemologiske forutsetninger, og om sentrale teoretiske perspektiver som ligger til grunn for disse samfunnsanalysene
  • kunnskaper til å reflektere over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.

Ferdigheter:

Studenten kan:

  • analysere teorier om samfunnet og sosiale fenomener med hensyn til deres begrepsmessige og erkjennelsesteoretiske forutsetninger
  • øke kreativitet med hensyn til begrepsutvikling
  • utvide sin evne til refleksjon over hvilken rolle teori- og begrepsdannelsen spiller i forskningsprosessen.

Kompetanse:

  • kunne legge frem faglig innhold skriftlig og muntlig til diskusjon hvor de mottar tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er norsk

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.


Undervisning

Undervisningen består av forelesninger og seminar med studentfremlegg, og et arbeidskrav. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 26 timer.

Gjennom seminarundervisning og arbeidskravet får studentene trening i muntlig presentasjon av faglig innhold.

Kvalitetssikring av emnet: Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Timeplan

Eksamen

Vurderingsform: Dato: Karakterskala:
Oppgave 29.11.2024 14:00 (Innlevering) A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Muntlig framlegg Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

Omtrent midtveis i kurset skal studentene holde et muntlig framlegg (miniforelesning) på omtrent 20 minutter over et tema knyttet til pensum. Studentene velger selv tema som godkjennes av faglærer. Framlegget vurderes som godkjent/ikke godkjent av faglærer og en annen vitenskapelig ansatt.

Mer info om vurderingsform oppgave

Skriftlig oppgave som skal gjennomføres på 3 uker. Oppgaveteksten utformes i samråd med faglærer.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.
  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 20
  • Emnekode: SOS-3000
  • Tidligere år og semester for dette emnet