Religionsvitenskapelig teori og metode
Om emnet
Emnet er obligatorisk for studenter på årsstudium i religionsvitenskap, og for studenter på lektorutdanning med fag 2 i religionsvitenskap.
Emnet kan tas som enkeltemne.
Hvilke spørsmål er religionsvitere opptatt av? Hva er aktuelle kilder for religionsvitenskapelige studier? Hvilke metoder og teorier brukes i utforskningen av dem?
Religionsvitenskapen forholder seg i prinsippet til hele historien, overalt i verden. Emnet introduserer dette brede feltet, gjennom et fokus på aktuelle spørsmål, begreper, metoder, teorier og kilder. Vekten er lagt på nyere faghistorie, og på religionshistoriske, religionsantropologiske og religionssosiologiske tilnærminger.
Sentrale tematikker:
Kritiske perspektiver, kommunikasjon, tekst, tolkning, postkolonialisme, feltarbeid, kildekritikk, materialitet, sted, mening, makt, symboler, ritualer, myter, identitet, samfunn, klasse, økonomi, politikk, etnisitet, natur og økologi.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadskode: 9199 - enkeltemner lavere grad.
Hva lærer du
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:
- nyere faghistorien
- sentrale begreper og teoretiske perspektiver
- sentrale metoder
Ferdigheter
Studenten kan:
- analysere og vurdere fagstoff på en selvstendig, saklig og kritisk måte
- skrive resonnerende tekster basert på teoretiske og metodiske perspektiver i faget
- anvende religionsvitenskapelige metoder på et empirisk materiale
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- REL-1050 Teori og metode I 10 stp
Undervisning og pensum
Undervisningen består av ca. 20 timer undervisning i tilknytning til pensum, i form av forelesninger/seminarer. Det forutsettes aktiv studentdeltagelse. Studentene oppfordres til egenaktivitet, og vil få hjelp til etablering av kollokviegrupper.
Kvalitetssikring av emnet
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres hvert år.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte av forelesningene kan bli gitt på andre skandinaviske språk eller engelsk.
Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan gis anledning til å gjennomføre eksamen på andre skandinaviske språk eller engelsk.
Timeplan
Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.
Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.
Eksamen
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Øvingsoppgaver | Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
To godkjente øvingsoppgaver (minst én skal være skriftlig, på cirka 1200 ord, som tilsvarer ca. 3 sider). Oppgavene blir nærmere spesifisert av faglærer ved semesterstart.