Molekylær cellebiologi – cellestruktur

Emnet er obligatorisk for studenter som er tatt opp på 3-årig bachelorgradsprogram i biomedisin. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Emnet skal gi en innføring i cellens indre organisering, hvordan cellene forbindes med andre celler og danner spesialiserte vev. Dette vil bli gjort gjennom teoretisk læring, seminarer med oppgaveløsing, gruppearbeid og laboratoriekurs med tilhørende laboratoriejournal.

Tema som det undervises i: Oppbygging og funksjon av cytoskjelettet, celle-celle-kontakter og ekstracellulær matrix, samt basale mekanismer ved celledeling, celledød, kreft, utvikling av multicellulære organismer, stamcelle- og infeksjonsbiologi. På laboratoriekurset vil spesialiserte vev bli studert ved mikroskopi.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 eller (S1+S2) og enten Matematikk (R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjonsteknologi( 1+2) eller Geologi (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2)

Anbefalt forkunnskap: Fullført 3 semestre av bachelorprogram i biomedisin, eller kunnskap på nivå med MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi, KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi og MBI-2011 Molekylær cellebiologi 1

Søknadskode: 9197 (enkeltemner realfag).

Etter å ha fullført emne MBI-2012 Molekylær cellebiologi - Cellestruktur skal studenten kunne:

• Angi organisering og hovedfunksjoner til cytoskjelettet, samt struktur, komposisjon og funksjon til mikrotubuli, intermediære filamenter og aktinfilamenter.
• Beskrive struktur og funksjon til komponenter som utgjør ekstracellulær matriks, samt struktur, komposisjon og funksjon til celleforbindelser (=cellekontakter; tight junctions, adherens junctions, desmosomer, gap junctions, hemidesmosomer).
• Beskrive regulering av cellesyklus og rollen til sjekkpunkter, angi funksjon og regulering av syklinavhengige kinaser og APC/C i cellesyklus, og mekanismen for mitogen indusert induksjon av cellesyklus.
• Beskrive morfologiske endringer som skjer under programmert celledød (aoptose), og forklare de molekylære mekanismer involvert i «extrinsic» og «intrinsic pathway», inkludert rollen til BCL2 familie proteiner.
• Beskrive hva som kjennetegner ulike stadier i kreftutvikling, og forklare begreper som maligne eller benigne tumorer, metastase, cancer stamceller, Warburg effekten, og «Hallmarks of cancer».
• Forklare hvordan mutasjoner i gener oppstår (viktigste genetiske mekanismer samt betydningen av naturlig seleksjon og karsinogener).
• Kjenne til sentrale onkogener, tumor suppressor gener og DNA reparasjonsgener og forklare hvordan mutasjoner i disse genene bidrar til kreftutvikling (eventuelt i spesifikke kreftsykdommer).
• Angi sentrale prosesser som er viktige ved dannelsen av en multicellulær organisme og hvordan vekst foregår.
• Beskrive gastrulasjon og dannelsen av ektoderm og endoderm.
• Gjøre rede for ulike modellsystemer som er viktige for forståelsen av utvikling.
• Beskrive morfogener og morfogenese, dannelse av kroppsakser og forklare hvordan egg-polaritetsgener, segmenteringsgener og homeotiske gener virker.
• Beskrive struktur og utvikling av nerver.
• Beskrive oppbygging og egenskaper til ulike typer av spesialiserte vev, samt beskrive hvordan vevsfornying skjer i epitelvev (tarm, hud), bindevev (brusk, bein), skjelletmuskel, blodårer og blod, inkludert rollen stamceller har i disse prosessene.
• Forstå hvorfor stamceller er viktige for reparasjon av skadet vev, og kjenne til eksempler på arter med en mye større evne enn oss til å erstatte eller reparere skadet vev.
• Forklare hva som menes med embryonale stamceller (ES-celler), pluripotente stamceller (iPS-celler), og reprogrammering av celler.
• Kjenne til hovedtyper av patogener, og gi eksempler på viktige innfallsporter for infeksjon og strategier for kolonisering av verten.
• Beskrive strategier som intracellulære patogener (virus, bakterier, protozoer) bruker for å invadere, overleve, forflytte seg og replikere i celler.
• Gi eksempler på hvordan nye varianter av patogener kan utvikles, samt hvordan antibiotikaresistens kan utvikles.
• Løse oppgaver tilknyttet de ulike temaene og presentere disse for medstudenter, både skriftlig og muntlig.

Undervisnings- og eksamensspråk

Timeplan

Kontinuasjonseksamen