Matematikk 5-10
Om emnet
Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.
Emnet inneholder følgende matematiske emner: algebra og funksjonslære, geometri, måling, statistikk og sannsynlighet. Det legges vekt på kunnskap om elevene sin matematiske tenking, kunnskap om undervisning og bruk av IKT i undervisning innenfor disse matematiske emnene.
Hva lærer du
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Målet er å oppnå en dyp og detaljert kunnskap i den matematikken som blir undervist på 5.-10. trinn. Særlig viktig er det å forstå sammenhenger og oppbygging, kunne grunngi metoder og regler, og ha evne til å resonnere og argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgaveløsning og mer på utforsking, diskusjon og begrunnelser.
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:
- Algebra og funksjoner
- pre-algebra
- formell og uformell løsning av likninger og ulikheter
- mønster, generalisert aritmetikk, enkle algebraiske bevis og resonnement
- modellering og den algebraiske syklusen
- elevers utvikling av kompetanse i algebra med vekt på vanlige misoppfatninger og utfordringer
- hva en funksjon er (funksjonsbegrepet)
- bestemte typer funksjoner, med særlig vekt på lineære funksjoner og annengradsfunksjoner, og hvordan man arbeider med disse på ungdomstrinnet
- måter å uttrykke algebra og funksjoner på (formel, tabell, graf, situasjon), oversetting mellom representasjonsformer og betydningen dette har for undervisning i algebra og funksjonslære
- bruk av Geogebra for tegning av grafer
- Geometri og måling
- sentrale begreper i plangeometri, og sammenhengen mellom disse
- transformasjonsgeometri, konstruksjoner, enkle geometriske bevis og resonnement
- bruk av Geogebra i geometri
- oppbygging av aktuelle måleenheter, måling som verktøy og måleusikkerhet
- elevers utvikling av kompetanse i geometri og måling med vekt på vanlige misoppfatninger og utfordringer
- Statistikk og sannsynlighet
- sannsynlighetsbegrepet, gjennom studium av kombinatorikk, modeller og konkretisering av sammensatte forsøk
- ulike diagram, sentralmål, spredningsmål og kritisk holdning til statistikk
- bruk av regneark for statistikk og sannsynlighet
- Felles for alle matematikkemnene
- bevis og ulike bevistyper, uformelle bevis og elevers resonnering og argumentasjon
Ferdigheter
Studenten kan:
- utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet
- kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenkning
- bruke IKT som verktøy for undervisning i geometri, algebra, funksjonslære, statistikk og sannsynlighet
Kompetanse
Studenten har kompetanse i å:
- analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
- vurdere om elevene sine ideer er matematisk holdbare
- planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever med fokus på variasjon og elevaktivitet
- bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- vurdere og ha innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- LER-1212 Matematikk 5-10 15 stp
- LER-1202 Matematikk 5-10 15 stp
- LER-1202F Matematikk 5-10 15 stp
Undervisning og pensum
Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer.
For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning.
Kvalitetssikring
Emnet evalueres i henhold til instituttets retningslinjer.
Praksis
For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisnings- og eksamensspråket er norskTimeplan
Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.
Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.
Eksamen
| Skriftlig skoleeksamen | Dato: 10.12.2026 09:00 Varighet: 4 Timer Vekting: 1/2 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
| Skriftlig skoleeksamen - nasjonal | Varighet: 4.25 Timer Vekting: 1/2 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Tilstedeværelse | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Demonstrasjon med bruk av IKT | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Muntlig presentasjon | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Skriftlig besvarelse | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Regneferdigheter | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
- 70 % deltakelse på undervisning
- demonstrasjon med bruk av IKT i funksjonslære og/eller geometri med et skriftlig refleksjonsnotat (ca. 1500 ord).
- muntlig presentasjon innenfor temaet statistikk og/eller sannsynlighet med respons fra medstudenter
- skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) knyttet til bevis og ulike bevistyper, uformelle bevis og elevers resonnering og argumentasjon
- test i matematiske regneferdigheter