Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Emnet er obligatorisk og forebeholdt studenter med studierett på mastergradsprogrammet i kunstvitenskap.

Emnet gir en fordypning i kunstvitenskapens historiografi, dvs. i kunsthistorisk grunnleggende litteratur frem til 1900-tallet. Det gis og en introduksjon i den filosofiske estetikken. Videre behandles nyere relevante teoretiske og metodiske tekster over poststrukturalistisk kritikk, semiotikk, kjønnsstudier, postkolonialisme mm. Emnet er obligatorisk. Formelle forkunnskapskrav: Cand.mag. med mellomfag i kunsthistorie, bachelorgrad i kunstvitenskap eller tilsvarende

Studenten forventes å tilegne seg en kritisk teoribevissthet og evne til å reflektere over sin egen teoretiske og metodiske posisjon i forhold till ulike forskningstradisjoner.

Norsk

Undervisningen består av forelesninger.

Eksamen består av tre skriftlige oppgaver over oppgitt tema, med et omfang på 5 sider (linjeavstand halvannen, skriftstørrelse 12) hver. Oppgavene deles ut i annen halvdel av semesteret, og besvarelsene skal leveres 3 uker etter utlevering. Det blir gitt samlet bokstavkarakter for oppgavene, som teller likt.


Emnet evalueres med bokstavkarakterer (A-F).

KUNSTHFFP Kunsthistorie hovedfag: Fellespensum og metodeseminar 20 stp

* Kompendium, selges på Akademisk kvarter.

Pensum til sammen 1426 sider. Med forbehold om endringer.

1. Estetikkens historie (259 sider)

Beardsley, Monroe C., Aesthetics from Classical Greece to the Present: A Short History, New York: Macmillan, 1966 eller senere utgaver, kapitlene "Plato", "Aristotle", "The Later Classical Philosophers", "The Middle Ages", "The Renaissance", "The Enlightenment: Cartesian Rationalism" og "German Idealism", s. 30-165, 209-243 (171 sider)

The Routledge Companion to Aesthetics, redigert av Berys Gaut og Dominic McIver Lopes, andre utgave, London og New York: Routledge, 2005, artiklene "Hegel", "Nietzsche", "Formalism", "Expressivism: Croce and Collingwood", "Heidegger", "Phenomenology: Merleau-Ponty and Sartre", "Foucault" og "Postmodernism: Barthes and Derrida", s. 71-81, 97-119, 133-171, 199-223 (88 sider)

2. Faghistorie (268 sider)

The Art of Art History: A Critical Anthology, redigert av Donald Preziosi, Oxford og New York: Oxford University Press, 1998, følgende artikler (26 sider):

• Johann Joachim Winckelmann, "Reflections on the Imitation of Greek Works in Painting and Sculpture", s. 31-39, 528-530
• Whitney Davis, "Winckelmann Divided: Mourning the Death of Art History", s. 40-51, 530-532

*Guleng, Mai Britt, "Kunsthistoriefaget i Norge i Lorentz Dietrichsons tid", Kunst og Kultur, årg. 79, nr. 2 (1996), s. 106-125 (20 sider)

Minor, Vernon Hyde, Art History´s History, andre utgave, Upper Saddle River, New Jersey: Prentice Hall, 2001, s. 1-222 (222 sider)

3. Ulike teoretiske og metodiske tilnærminger (927 sider)

The Art of Art History: A Critical Anthology, redigert av Donald Preziosi, Oxford og New York: Oxford University Press, 1998, følgende artikler (92 sider):

• Mieke Bal og Norman Bryson, "Semiotics and Art History: A Discussion of Context and Senders", s. 242-256, 543-545
• Rosalind Krauss, "Sculpture in the Expanded Field", s. 281-298, 547
• Michel Foucault, "What is an Author?", s. 299-314, 547-548
• Craig Owens, "The Allegorical Impulse: Toward a Theory of Postmodernism", s. 315-328, 548-550
• Andreas Huyssen, "Mapping the Postmodern", s. 329-337, 550
• Nanette Salomon, "The Art Historical Canon: Sins of Omission", s. 344-353, 551-553

Baxandall, Michael, Patterns of Intention: On the Historical Explanation of Pictures, New Haven og London: Yale University Press, 1985 (eller tilsvarende), s.1-73, 105-142, 145-147, samt 26 sider illustrasjoner (141 sider)

*Bogh, Mikkel, "Formalitet og figurativitet: Fænomenologiske perspektiver i nyere kunstteori", Kunstteori: Positioner i nutidig kunstdebat, redigert av Hans Dam Christensen, Anders Michelsen og Jacob Wamberg, København: Borgen 1999, s. 215-250 (36 sider)

*Bonta, J. P., An Anatomy of Architectural Interpretation: A Semiotic Review of the Criticism of Mies van der Rohe´s Barcelona Pavillon, Barcelona: Gili, 1975, s. 55-81 (27 sider)

*Bø-Rygg, Arnfinn, "Kunsten, avantgarden og fremskrittet", Fra estetikk til vitenskap - fra vitenskap til estetikk, redigert av Siri Meyer, Oslo: Universitetsforlaget, 1994, s. 55-83 (29 sider)

*Gombrich, E.H.: Art and Illusion: a study in the psychology of pictorial representation (New York 1960), London: Phaidon Press, 1972 og senere utgaver, kapitlene "Psychology and the Riddle of Style" og "The Analysis of Vision in Art", s. 3-25, 246-278, 335-339, 355-357, samt plansje 1 (65 sider)

*Greenberg, Clement, "Modernistisk maleri", Den modernistiske kunsten, oversatt av Agnete Øye, Oslo: Pax, 2004, s. 141-156 (16 sider)

*Hermansen, Christian, "Modernitet og mangetydighet i Ildefonso Cerdàs Teoría General de la Urbanización", oversatt av Eivind Lilleskjæret, Agora: journal for metafysisk spekulasjon, nr. 1-2, 2004, s. 46-73 (28 sider)

Leeds-Hurwitz, Wendy, Semiotics and Communication: Signs, Codes, Cultures, Hove og London: Lawrence Erlbaum Associates Publishers, 1993, s. xv-xxx og 1-73 (89 sider)

*Pollock, Griselda, "Woman as Sign in Pre-Raphaelite Literature. The Representation of Elizabeth Siddall", Vision and Difference: Femininity, Feminism and the Histories of Art, London: Routledge, 1988, s. 91-114, 209-214 (30 sider)

Rumanalyser, redigert av Lise Bek og Henrik Oxvig, Århus: Fonden til udgivelse af arkitekturtidsskrift [1997], følgende artikler (246 av i alt 384 sider):

• Lise Bek, "Arkitektur som rum og ramme - en analysemodel", s. 10-44
• Otto von Simson, "Den gotiske katedral: Form og betydning", s. 86-110, 386-387
• Cesare Brandi, "Kirken Sant Ivo alla Sapienza", s.186-214, 390-391
• A. E. Brinckmann, "Plads og monument som kunstnerisk formproblem", s. 216-232, 391
• Emil Kaufmann, "Fra Ledoux til Le Corbusier", s. 234-252, 392
• Sigfried Giedion, "Rum, Tid og Arkitektur", s. 254-270, 392
• Colin Rowe og Robert Slutzky, "Transparens: bogstavelig og fænomenbundet", s. 272-292, 392
• Umberto Eco, "Funktionen og Tegnet: Arkitekturens semiotik", s. 294-334, 392-394
• Henrik Oxvig, "Efterskrift", s. 352-384, 395-396.

Vasari, Giorgio, The Lives of the Artists, oversatt av Julia Conaway Bondanella og Peter Condanella, serien The World's Classics, Oxford et al.: Oxford University Press, 1991 (eller tilsvarende), følgende avsnitt (128 sider):

- "Introduction", s. vii-xiv

- "Preface to the Lives", s. 3-6

- "Giotto", s. 15-36

- "Preface to Part Two", s. 47-58

- "Preface to Part Three", s. 277-283

- "Michelangelo", s. 414-488

Støttelitteratur

The Cambridge Dictionary of Philosophy, redigert av Robert Audi, andre utgave, Cambridge (England) et al.: Cambridge University Press, 1999 (et eksempel blant mange oppslagsverk om filosofi)

The Continental Aesthetics Reader, redigert av Clive Cazeaux, London, New York: Routledge, 2000 (utdrag fra primærtekster oversatt til engelsk om estetikk fra Kant til Cixous)

D´Alleva, Anne, Methods and Theories of Art History, London: Laurence King Publishing, 2005

Harris, Jonathan, Art History: The Key Concepts, London og New York: Routledge, 2006

The Routledge Companion to Aesthetics, redigert av Berys Gaut og Dominic McIver Lopes, London og New York: Routledge, 2002, artiklene som ikke er oppført som pensum

Williams, Robert, Art Theory: An Historical Introduction, Malden, Massachusetts et al.: Blackwell Publishing, 2004