JUR-2011 | UiT

Emnetype

Emnet inngår i 2. avdeling master i rettsvitenskap, og kan ikke tas som enkeltemne.

Før studentene kan begynne på 2. avdeling, må de ha bestått 1. avdeling.

Obligatorisk forkunnskapskrav

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, JUR-0500 Examen facultatum jusfaglig variant, JUR-1003 1. avdeling master. Skoleeksamen, JUR-1004 1. avdeling master. Muntlig prøve

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

JUR-2003 2. avdeling master. Skoleeksamen 8 stp
JUR-2012 2. avdeling master. Hjemmeeksamen med muntlig prøve 8 stp
JUR-2002 2. avdeling master. Hjemmeeksamen med muntlig prøve 8 stp

Innhold

Faget rettshistorie omhandler den historiske bakgrunnen for dagens rettslige ordninger og rettslige tenkemåter. Faget har et vidt internasjonalt geografisk perspektiv. Faget bygger på at rett også bør forstås gjennom den fortid som har formet og stadig former det nåtidige og fremtidige. Rettshistorie er et perspektivfag som dels gir bidrag til å forstå gjeldende rett, dels bidrag til å forstå retten som del av samfunnet. Hovedtemaet i faget rettshistorie er å gi en internasjonal orientert innføring i rettens historie. Tidsmessig begynner faget i høymiddelalderen ca. 1200, men det legger hovedvekt på tiden etter 1750. Faget fører rettens historie helt frem til samtiden og slik betrakter rettshistoriefaget nåtidens rett med historiske perspektiver. Geografisk behandler rettshistoriefaget retten internasjonalt. Norsk rettshistorie blir presentert som del av den internasjonale historien, ikke for seg. Med internasjonal rettshistorie menes i hovedsak europeisk og annen vestlig rettshistorie, men ved å omtale kolonialismens rettshistorie og andre utenomeuropeiske ordninger er også andre områder omtalt (Asia, Latin-Amerika, Afrika). Tematisk har faget fokus på to sentrale kategorier i retten: Suverenitet og kontrakt. Med suverenitet siktes det i videste forstand til statsstyrets rettslige karakter. Med kontrakt siktes det til de mange kontraktstyper som har formet fortidens rettsliv, fra ekteskap til kapital- og aksjeselskaper.

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

kunnskap om hovedtemaene i rettshistoriefaget
god kunnskap om kinesisk og islamsk rettshistorie, om tidlig europeisk rett, kanonisk rett og romersk rett fra ca 1150
god kunnskap om og forståelse for de nye territorialstatenes lovgivning fra høymiddelalderen av, derunder om norsk rettshistorie med vekt på Magnus Lagabøters Landslov
god kunnskap om og forståelse for de rettslige trekk ved den moderne vestlige staten i tidlig nytid, derunder hovedpunktene i det dansk-norske eneveldets rett
god kunnskap om og forståelse for naturretten og dens betydning for statsteorier og kontraktsrett
god kunnskap om og forståelse for historien bak og begrunnelsen for de nye menneskerettigheter rundt 1800
god kunnskap om og forståelse for den moderne forfatningsbevegelsen fra 1800 i vestlige land
god kunnskap om og forståelse for norsk forfatningshistorie fra 1814
god kunnskap om og forståelse for konstitusjonelle og totalitære statsformer på 1900-tallet
god kunnskap om og forståelse for endringene i europeisk privatrett fra rundt 1800 med særlig vekt på privatrettskodifikasjoner fra rundt 1800 til i dag
god kunnskap om og forståelse for endringer i kontraktsrett, handelsrett og konkurranserett fra rundt 1800
god kunnskap om og forståelse for nye trekk i selskaps- og arbeidsrett fra rundt 1800, både internasjonalt og i Norge
god kunnskap om og forståelse for folkerettens utvikling fra rundt 1800 til 1945
god kunnskap om og forståelse for den moderne folkeretten etter 1945 med særlig vekt på menneskerettighetene og den europeiske unionens rettshistorie

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

identifisere et rettshistorisk tema og forstå sammenhengen mellom rettshistorie og gjeldende rett
forstå norsk rett historisk som del av rettslige internasjonaliseringsprosesser
identifisere betydningen av rettshistoriske forhold for det å komparere norsk og utenlandsk rett
anvende rettshistorisk kunnskap med sikte på å forstå norsk retts skiftende forhold til ulike typer av internasjonal rett
forstå den historiske betydningen av rettslige ordninger og tenkemåter i samfunnet
gjennom rettshistorisk kunnskap identifisere etiske dilemmaer ved rettslige valg

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

forstå betydningen av rettshistorisk kunnskap for nasjonale og internasjonale retts- og samfunnsforhold
anvende kunnskap og ferdigheter i rettshistorie individuelt og i samarbeid med andre
kommunisere rettshistoriske resonnementer både skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmenheten

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Undervisningen i emnet gis i begynnelsen av høstsemesteret på 2. avdeling. Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarer.

Timeplan

Se timeplan

Eksamen

Vurderingsform:	Karakterskala:
Oppgave	Bestått – Ikke bestått

UiTs samleside om eksamen

Mer info om vurderingsform oppgave

Eksamen avholdes om høsten på 2. avdeling i begynnelsen av semesteret. Eksamen består av to oppgaver som skal leveres inn samtidig. Oppgave 1 gjøres kjent i starten av undervisningen. Studentene kan arbeide med denne frem til innleveringsfristen. Oppgave 2 gjennomføres som en to dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen av begge oppgavene må samlet sett ikke overstige 10 sider. Karakterfastsettelsen gjennomføres som en samlet vurdering av begge oppgaver.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.

Kontinuasjonseksamen avholdes i samme semester som ordinær eksamen. Ved kontinuasjonseksamen kan studentene levere besvarelsen av oppgave 1 på nytt i forbedret utgave. Det blir gitt en ny hjemmeeksamen som oppgave 2.

høst 2024 JUR-2011 Rettshistorie - 8 stp