Minnehistorie: Andre verdenskrig som kollektivt minne

Emnet er en valgfri modul i masterstudiet i historie og lektorutdanninga 8-13 studieretning historie.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Emnet tematiserer hvorfor andre verdenskrig fortsatt oppleves som relevant og engasjerende, både for enkeltmennesker, større sosiale grupper og på politisk nivå. Sentralt i emnet ligger kjernebegrepet kollektivt minne. Med utgangspunkt i minnehistorien om andre verdenskrig blir ulike teoretiske tilnærminger i forskingsfeltet minnestudier anvendt for å studere ulike oppfatninger om krigen, men også andre realhistoriske begivenheter. Et gjennomgående spørsmål er hvorfor det kan oppstå ulike kollektive minner om den samme fortidige hendelsen. Et annet fokusområde er hvordan, og av hvem kollektive minner brukes, og kurset vil ta opp eksempler på minnepolitikk og historiebruk knyttet til andre verdenskrig. Ved bruk av konkrete eksempler vil det også være søkelys på hvordan kollektive minner brukes av mindre sosiale fellesskap, og hva slags konsekvenser det kan få når det oppstår uenigheter ulike gruppers historiebruk.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• avansert kunnskap om sentrale teorier og begreper i minnestudier.
• forståelse av hva kollektive minner er, hvordan de skapes og kan brukes.
• inngående kunnskap om hvordan kollektive minner brukes av ulike grupper av forskjellig størrelse.
• avansert kunnskap om debatters påvirkning på de kollektive minnene om andre verdenskrig.

Ferdigheter

Studenten kan:

• identifisere og forholde seg kritisk til ulike teoritradisjoner innen minnestudier.
• på en selvstendig måte reflektere over de kollektive minnene om andre verdenskrig med bruk av teoretiske begreper.
• drøfte sammenhengen mellom kollektive minner og realhistorien om andre verdenskrig.
• analysere og forholde seg kritisk til ulike gruppers bruk av kollektive minner om andre verdenskrig.

Obligatorisk forkunnskapskrav

HIS-3004 Historiebruk

Det gis 24 undervisningstimer fordelt på 12 dobbelttimer. Undervisningen gis i seminarer som består av forelesninger og felles faglige diskusjoner. Studentene forventes å drive selvstudium, blant annet i form av lesing av tekster og pensum.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Mer info om arbeidskrav

Kontinuasjonseksamen