Emnetype

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Innhold

Hvordan argumenterer man på en god, oversiktlig og nøyaktig måte? Hvordan kan man demonstrere at et argument er logisk gyldig og at konklusjonen gir seg med nødvendighet av premissene? Hvordan kan man avsløre dårlige argumenter? Hva er forholdet mellom språklig mening og virkeligheten?

Emnet logikk og språkfilosofi dekker elementær formallogikk, argumentasjonsteori og enkelte språkfilosofiske problemstillinger. Den formallogiske delen introduserer setnings- og predikatlogikk, og tar opp formalisering av påstander og argumenter, samt formallogiske teknikker for å demonstrere et arguments gyldighet eller ugyldighet. Emnet tar også opp argumentasjon i mindre formelle kontekster. Her identifiserer og evaluerer du ulike typer argumenter (både deduktive og ikke-deduktive), samt presenterer egne argumenter på en ryddig og presis måte. I tillegg behandler vi et utvalg språkfilosofiske problemstillinger i lys av logikken, så som spørsmålet om hvordan språket knytter seg til virkeligheten, hva språkets mening består i og hvordan man kan analysere språklige utsagns mening, samt forstå de ulike formene for mening som finnes i en språklig ytring (for eksempel forskjellen på semantisk mening og pragmatisk eller intendert mening).

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Forståelse av sentrale begreper som logisk form, konsistens, gyldighet, ugyldighet og sunnhet (soundness) i formallogisk slutningslære.
• Oversikt over noen vanlige argumentasjonsteknikker, så som induktive slutninger, deduktive slutninger, analogislutninger og indirekte bevis (reductio ad absurdum).
• Forståelse av forskjellen mellom deduktivt gyldige argumenter og andre måter å argumentere på.
• Kunnskap om et utvalg språkfilosofiske problemstillinger, så som hva språklig mening består i eller hva forholdet er mellom språklig mening og virkeligheten.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Oversette/parafrasere mellom naturlige og formallogiske språk.
• Analysere påstanders og argumenters logiske form.
• Anvende en formallogisk bevismetode.
• Identifisere argumenter som presenteres i akademiske tekster.
• Evaluere ulike typer argumenter.
• Presentere egne argumenter på en oversiktlig måte.
• Ta stilling til oppfatninger rundt forholdet mellom språk og virkelighet.

Kompetanse

Studenten kan:

• Bruke sine formallogiske, analytiske og kritiske evner til bedre å forstå og vurdere enhver tekst i filosofi som inneholder argumentasjon.
• Anvende sine formallogiske, analytiske og kritiske evner utenfor filosofien.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Disse kan inkludere mindre gruppearbeid og diskusjoner.

I tillegg er det seks to-timers obligatoriske oppgaveseminarer i forbindelse med logikkundervisningen der man enten deltar ved oppmøte eller ved innlevering av skriftlige arbeidsoppgaver.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.