høst 2024
FIL-1025 Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi - 10 stp

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i filosofi. Emnet er en vesentlig del av en grunnleggende skolering i dette studieprogrammet og er grunnlag for videre fordypning i emner på 2000-nivå.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

FIL-1015 Erkjennelsesteori og bevissthetsfilosofi 5 stp
FIL-1004 Vitenskapsfilosofi 5 stp

Innhold

Hva er kunnskap? Hva er forskjellen på å vite noe og kun å tro at noe er sant? Vet vi i det hele tatt noe som helst? Hva er vitenskapelighet? Er alle vitenskapene i bunn og grunn like, eller finnes det grunnleggende forskjeller mellom ulike disipliner og emneområder?

Emnet behandler sentrale problemstillinger innen kunnskapsteori. En grunnleggende kritisk hensikt med kurset er å bygge opp forståelse for hvilke krav som bør stilles til en påstand eller teori om et fenomen. Mer spesifikt sikter emnet mot å oppøve evnen til å skille mellom begrunnede og ubegrunnede, sanne og usanne, vitenskapelige og uvitenskapelige påstander og teorier. I tillegg undersøkes ulike grunnleggende teorier om dette.

Undervisningen fokuserer på følgende tema:

(1) Kunnskap: vi undersøker kunnskapens forutsetninger, kravene til kunnskap og grensene for kunnskap.

(2) Sannhet: vi studerer ulike teorier om sannhet, så som korrespondanseteori, koherensteori, pragmatisk sannhetsteori og deflasjonisme.

(3) Begrunnelse: vi vurderer ulike teoritradisjoner om begrunnelse, så som rasjonalisme, empirisme, transcendentalisme, naturalisme, skeptisisme og relativisme.

(4) Kilder til kunnskap/begrunnelse: vi ser på ulike kilder til kunnskap/begrunnelse, så som persepsjon (a posteriori), fornuft (a priori), vitnesbyrd og hukommelse.

(5) Vitenskap: vitenskapen har en dominerende plass i systematiseringen av kunnskap så vi reflekterer over om vi med vitenskapen kan etablere sikker kunnskap. Vi diskuterer også holdbarheten til ulike vitenskapelige metoder.

(6) Ulike vitenskaper: vi sammenligner grunnleggende likheter og forskjeller mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.

Pensum:600-800 sider


Anbefalte forkunnskaper

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-0701 Examen philosophicum, Distriktsvarianten, FIL-0702 Examen philosophicum, nettbasert, FIL-0704 Examen philosophicum, nettbasert med samlinger

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Innblikk i standarddefinisjonen av kunnskap og utfordringer ved denne.
  • Oversikt over sentrale teorier om kunnskapens grunnlag, om begrunnelse og om sannhet.
  • Kunnskap om skeptisismeproblemet.
  • Oversikt over mulige kunnskapskilder, så som a priori kunnskap, sanseerfaring, hukommelse eller vitnesbyrd, og teorier om disse.
  • Kunnskap om induksjonsproblemet og mulige løsninger på dette.
  • Forståelse av problemer knyttet til vitenskap, objektivitet og verdier, inkludert mulige problemer knyttet til vitenskap og sosial identitet (f. eks. ideologi, kjønn, politisk tilknytning).
  • Innsikt i argumenter for og imot vitenskapens enhet.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Analysere og kritisk evaluere sentrale argumenter innenfor kunnskaps- og vitenskapsfilosofien.
  • Formidle sentrale tema innenfor feltet (for eksempel induksjonsproblemet og skeptisismeproblemet) på en klar og tydelig måte.
  • Identifisere generelle metodologiske forutsetninger i vitenskapelig arbeid.
  • Reflektere over og kritisk vurdere egne standpunkt innen kunnskapsteori.

Kompetanse

Studenten kan:

  • Kritisk vurdere og forsvare fagfilosofisk argumentasjon.
  • Ta ordet og delta i akademiske diskusjoner.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Timeplan

Eksamen

Vurderingsform: Vekting: Varighet: Karakterskala:
Oppgave 6/10 A–E, stryk F
Skriftlig skoleeksamen 4/10 6 Timer A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Arbeidskrav Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

Studenten må innen gitt frist levere et skriftlig førsteutkast på semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet. Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer.

Mer info om vurderingsform oppgave

Individuell semesteroppgave på 3000-3500 ord. Tema og problemstilling for semesteropgave avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.

Ved kontinuasjonseksamen kan studenten gjennomføre kun den deleksamenen studenten har strøket på.


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: FIL-1025
  • Tidligere år og semester for dette emnet