Forskningsmetoder innen klinisk farmasi og farmakoepidemiologi
Om emnet
Emnet er forbeholdt studenter på master i farmasi og kan ikke tas som enkeltemne.
Generelt
- Trening i kritisk artikkellesing
Farmakoepidemiologi
- Farmakoepidemiologi; fordypning i tradisjonelle epidemiologiske metoder, registerdata og legemiddelforbruk
- Bias og konfundering relatert til farmakoepidemiologiske metoder, herunder bruk av Directed Acyclic Graphs (DAGs)
- Validitet (ekstern, intern)
- Måling av legemiddelbruk, adherence
- Kunnskapsoppsummeringer (systematiske reviews og metaanalyser)
Statistikk
- Datahåndtering (management)
- Analysemetoder som er aktuelle for studentene å bruke i arbeidet med masteroppgaven, bl.a. ulike regresjonsmetoder
- Introduksjon til metoder som utforsker mønstre i større datasett, f.eks. multivariate metoder nettverksanalyse og clusteranalyse.
- Håndtering av manglende data (missing/imputering)
- En del av tiden settes av til diskusjon omkring metoder som kan brukes på studentenes egne data, evt. den typen data de er i ferd med å samle inn. Studentene bør derfor melde inn dette til den som underviser i god tid på forhånd.
Kvalitativ metode
- Introduksjon til kvalitative forskningsmetoder
- Intervju som forskningsmetode
Hva lærer du
Etter å ha bestått emnet har kandidaten følgende læringsutbytte
Kunnskap
Studenten...
- Har avansert og relevant kunnskap innen kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode.
Ferdigheter
Studenten er å stand til å...
- Bruke anerkjente kvantitative eller kvalitative metoder som er relevante i arbeid med egen masteroppgave
- Velge ut referanser basert på metodekunnskap og kritisk kildevurdering
- Vurdere kritisk sitt eget forskningsprosjekt og kunne diskutere metodenes styrker og svakheter
- Presentere egen og andres forskning både klart og balansert
Generell kompetanse
Studenten...
- Har et godt grunnlag for å gjennomføre egen masteroppgave, inkludert litteraturinnhenting, datahåndtering, analyse, og resultat- og metodediskusjon.
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- FAR-3001 Masteremne i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi 9 stp
Undervisning og pensum
Forelesninger
Seminar (obligatorisk)
Gruppearbeid (obligatorisk)
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningen foregår på norsk
Litteratur er på norsk og engelsk
Eksamensspråk er norsk.
Pensum
Du kan se og få tilgang til deler av pensum via Leganto.
Pensumliste for FAR-3111 Forskningsmetoder innen klinisk farmasi og farmakoepidemiologi - HØST 2026Timeplan
Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.
Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.
Eksamen
| Muntlig eksamen | Varighet: 30 Minutter |
Karakterregel: Bestått – Ikke bestått |
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Obligatorisk deltakelse på undervisning | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
Minimum 80 % oppmøte på gruppearbeid og seminar.Mer info om vurderingsform muntlig eksamen
Studenten får utlevert et forskningsspørsmål, penn og papir, og får 1 time forberedelse til å skissere hvilke metoder som vil være aktuelle å benytte for å besvare spørsmålet.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt og det vil være eksamensvakt i forberedelseslokalet.
Målformuleringen vil være hentet fra en reell, publisert studie og kan inneholde noen styrende kriterier som f.eks. et gitt studiedesign innen farmakoepidemiologi eller kvalitativ metode.
Skissen tas med inn til eksaminasjonen hvor den utgjør basis for en metodediskusjon hvor studenten forklarer hvorfor hen har valgt disse metodene.
I tillegg vil eksaminator kunne vise resultater, f.eks. en tabell eller figur, fra den reelle studien som studenten får forklare, samt stille spørsmål omkring metoder som faktisk ble brukt i studien.