Emnekode: ERN-1000

Ernæring, individ og samfunn

Studiested Tromsø
Semester / år Høst 2026
Varighet 1 semester
Nivå Grunnleggende emner, nivå I
Studiepoeng 10

Om emnet

Emnet er en del av bachelorprogrammet i ernæring. Kan ikke tas som enkeltemne.

Emnet skal gi studentene en innføring i ernæringsfaget og synliggjøre hvordan ulike disipliner jobber med ernæring.

Første delen av emnet er en introduksjon til menneskekroppen, felles med medisin- og tannlegestudentene. Senere blir det globale sykdomspanoramaet knyttet til over-, feil- og underernæring presentert, sammen med forebyggingspotensialet. Studentene skal bli kjent med ernæringspolitikk og aktørene i matmarkedet. Viktige aktører på mat- og helsefeltet, lover og forvaltningsnivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt blir også introdusert. Studentene skal lære enkle måter å analysere ernæringssituasjonen på, og kjenne til strategier og tiltak innen folkehelsearbeid. Studentene skal reflektere over de ulike rollene mat, ernæring og spising har i samfunnet, og på denne måten ta inn perspektiv både fra ernæring/matvarekunnskap, sykdomslære, antropologi og psykologi. Emnet inneholder også en innføring i statistikk.

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

  • beskrive hovedfunksjonen til organsystemene og hvordan de bidrar til homeostase
  • forstå behovet for og bruk av konsistenstilpasset kost for personer med spise- og svelgevansker
  • kjenne til organiseringen av ernæringsarbeidet i helsevesenet
  • kjenne til de største globale og nasjonale ernæringsutfordringene
  • forstå sammenhengen mellom ikke-smittsomme sykdommer og kosthold
  • beskrive sosial ulikhet i helse
  • beskrive de nasjonale kostrådene
  • beskrive de nasjonale kostrådene i bærekraftperspektiv
  • beskrive nøkkeldokument for utformingen av norsk ernæringspolitikk
  • forklare hva som menes med matsystemer og matomgivelser
  • forklare hvordan retten til mat er forankret i ulike menneskerettighetserklæringer
  • forklare hvordan sosiale, kulturelle og religiøse forhold påvirker matvalg
  • forklare samfunnsmessige dimensjoner ved mat og måltid
  • forklare betydningen av ernærings- og helsekompetanse
  • forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet folkehelsearbeid
  • beskrive data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikkene, beskrive normalfordeling og vurdere om data oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester
  • kjenne til ansvarsområder og arbeidsmetoder for klinisk ernæringsfysiolog
  • gjøre rede for yrkesetiske retningslinjer for klinisk ernæringsfysiologer
  • kjenne til psykososiale mekanismer som ligger til grunn for etablering av vaner og atferdsendringer
  • gjenkjenne ferdigheter som ligger til grunn for å etablere og opprettholde en god relasjon

Ferdigheter:

  • bruke medisinsk terminologi knyttet opp til kroppsplan, kroppshuler, organ/hovedstrukturer i de ulike organsystemene og oppgi lokasjon av kroppsdeler/organ
  • innsikt i lokale, regionale, og nasjonale aktører som kan være samarbeidspartnere i det lokale ernærings- og folkehelsearbeidet
  • gjøre enkle analyser av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper
  • analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenne til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier
  • anvende kommunikasjonsmetoder for å gjennomføre en klinisk samtale
  • spesifisere hypoteser, bruke begrep relatert til hypotesetesting, velge korrekt statistisk testmetode og gjøre utregninger ved hypotesetesting

Generell kompetanse:

  • reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter
  • observere og gi konstruktiv tilbakemelding på medstudenters kommunikasjonsferdigheter
  • reflektere over relasjonens betydning for endringsarbeid
  • reflektere over faktorer som kan påvirke relasjonen mellom behandler og pasient/bruker
  • kan innhente kunnskap og foreta faglige vurderinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

  • MED-1501 Medisin 1. studieår 2 stp

Undervisning og pensum

  • Forelesninger
  • Gruppearbeid
  • Presentasjoner
  • Case
  • Lab
  • Kjøkkenlab
  • Seminar
  • Praksis

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Timeplan

Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.

Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.

Eksamen

Eksamener
Skriftlig skoleeksamen Dato: 09.12.2026 09:00 Varighet: 4 Timer Karakterregel:
A–E, stryk F
Obligatoriske arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen

Casegruppe Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Laboratorieøvelse Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Refleksjonsnotat Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Praksis Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Deltagelse på seminarer Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Kjøkkenlab Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent

Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

  • Delta i casegruppe
  • Gjennomføre laboratorieøvelse i anatomi/fysiologi
  • Levere refleksjonsnotat om mat og spising
  • Praksis i spesialisthelsetjeneste: PROFERN-seminar før praksis, 5 dagers praksis og PROFERN-seminar i etterkant av praksis
  • Deltagelse på seminarer
  • Deltagelse på kjøkkenlab

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.

Andre år og semester

Kontakt oss

Ansvarlig enhet: Institutt for samfunnsmedisin
Author image
Universitetslektor
ina.midttun@uit.no
Author image
Rådgiver
ragnhild.h.nergaard@uit.no