Ernæring, individ og samfunn
Om emnet
Emnet er en del av bachelorprogrammet i ernæring. Kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet skal gi studentene en innføring i ernæringsfaget og synliggjøre hvordan ulike disipliner jobber med ernæring.
Første delen av emnet er en introduksjon til menneskekroppen, felles med medisin- og tannlegestudentene. Senere blir det globale sykdomspanoramaet knyttet til over-, feil- og underernæring presentert, sammen med forebyggingspotensialet. Studentene skal bli kjent med ernæringspolitikk og aktørene i matmarkedet. Viktige aktører på mat- og helsefeltet, lover og forvaltningsnivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt blir også introdusert. Studentene skal lære enkle måter å analysere ernæringssituasjonen på, og kjenne til strategier og tiltak innen folkehelsearbeid. Studentene skal reflektere over de ulike rollene mat, ernæring og spising har i samfunnet, og på denne måten ta inn perspektiv både fra ernæring/matvarekunnskap, sykdomslære, antropologi og psykologi. Emnet inneholder også en innføring i statistikk.
Hva lærer du
Etter avsluttet emne skal studentene kunne:
Kunnskaper:
- beskrive hovedfunksjonen til organsystemene og hvordan de bidrar til homeostase
- forstå behovet for og bruk av konsistenstilpasset kost for personer med spise- og svelgevansker
- kjenne til organiseringen av ernæringsarbeidet i helsevesenet
- kjenne til de største globale og nasjonale ernæringsutfordringene
- forstå sammenhengen mellom ikke-smittsomme sykdommer og kosthold
- beskrive sosial ulikhet i helse
- beskrive de nasjonale kostrådene
- beskrive de nasjonale kostrådene i bærekraftperspektiv
- beskrive nøkkeldokument for utformingen av norsk ernæringspolitikk
- forklare hva som menes med matsystemer og matomgivelser
- forklare hvordan retten til mat er forankret i ulike menneskerettighetserklæringer
- forklare hvordan sosiale, kulturelle og religiøse forhold påvirker matvalg
- forklare samfunnsmessige dimensjoner ved mat og måltid
- forklare betydningen av ernærings- og helsekompetanse
- forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet folkehelsearbeid
- beskrive data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikkene, beskrive normalfordeling og vurdere om data oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester
- kjenne til ansvarsområder og arbeidsmetoder for klinisk ernæringsfysiolog
- gjøre rede for yrkesetiske retningslinjer for klinisk ernæringsfysiologer
- kjenne til psykososiale mekanismer som ligger til grunn for etablering av vaner og atferdsendringer
- gjenkjenne ferdigheter som ligger til grunn for å etablere og opprettholde en god relasjon
Ferdigheter:
- bruke medisinsk terminologi knyttet opp til kroppsplan, kroppshuler, organ/hovedstrukturer i de ulike organsystemene og oppgi lokasjon av kroppsdeler/organ
- innsikt i lokale, regionale, og nasjonale aktører som kan være samarbeidspartnere i det lokale ernærings- og folkehelsearbeidet
- gjøre enkle analyser av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper
- analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenne til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier
- anvende kommunikasjonsmetoder for å gjennomføre en klinisk samtale
- spesifisere hypoteser, bruke begrep relatert til hypotesetesting, velge korrekt statistisk testmetode og gjøre utregninger ved hypotesetesting
Generell kompetanse:
- reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter
- observere og gi konstruktiv tilbakemelding på medstudenters kommunikasjonsferdigheter
- reflektere over relasjonens betydning for endringsarbeid
- reflektere over faktorer som kan påvirke relasjonen mellom behandler og pasient/bruker
- kan innhente kunnskap og foreta faglige vurderinger i tråd med kunnskapsbasert praksis
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- MED-1501 Medisin 1. studieår 2 stp
Undervisning og pensum
- Forelesninger
- Gruppearbeid
- Presentasjoner
- Case
- Lab
- Kjøkkenlab
- Seminar
- Praksis
Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk.
Undervisnings- og eksamensspråk
NorskTimeplan
Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.
Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.
Eksamen
| Skriftlig skoleeksamen | Dato: 09.12.2026 09:00 Varighet: 4 Timer |
Karakterregel: A–E, stryk F |
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Casegruppe | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Laboratorieøvelse | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Refleksjonsnotat | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Praksis | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Deltagelse på seminarer | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
| Kjøkkenlab | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
- Delta i casegruppe
- Gjennomføre laboratorieøvelse i anatomi/fysiologi
- Levere refleksjonsnotat om mat og spising
- Praksis i spesialisthelsetjeneste: PROFERN-seminar før praksis, 5 dagers praksis og PROFERN-seminar i etterkant av praksis
- Deltagelse på seminarer
- Deltagelse på kjøkkenlab