Emnetype

Innhold

Emnet skal gi studentene en innføring i ernæringsfaget og synliggjøre hvordan ulike disipliner jobber med ernæring.

Første delen av emnet er en introduksjon til menneskekroppen, felles med medisin- og tannlegestudentene. Senere blir det globale sykdomspanoramaet knyttet til over-, feil- og underernæring presentert, sammen med forebyggingspotensialet. Studentene skal bli kjent med ernæringspolitikk og aktørene i matmarkedet. Viktige aktører på mat- og helsefeltet, lover og forvaltningsnivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt blir også introdusert. Studentene skal lære enkle måter å analysere ernæringssituasjonen på, og kjenne til strategier og tiltak innen folkehelsearbeid. Studentene skal reflektere over de ulike rollene mat, ernæring og spising har i samfunnet, og på denne måten ta inn perspektiv både fra ernæring/matvarekunnskap, sykdomslære, antropologi og psykologi. Emnet inneholder også en innføring i statistikk.

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

• beskrive hovedfunksjonen til organsystemene og hvordan de bidrar til homeostase
• forstå behovet for og bruk av konsistenstilpasset kost for personer med spise- og svelgevansker
• kjenne til organiseringen av ernæringsarbeidet i helsevesenet
• kjenne til de største globale og nasjonale ernæringsutfordringene
• forstå sammenhengen mellom ikke-smittsomme sykdommer og kosthold
• beskrive sosial ulikhet i helse
• beskrive de nasjonale kostrådene
• beskrive de nasjonale kostrådene i bærekraftperspektiv
• beskrive nøkkeldokument for utformingen av norsk ernæringspolitikk
• forklare hva som menes med matsystemer og matomgivelser
• forklare hvordan retten til mat er forankret i ulike menneskerettighetserklæringer
• forklare hvordan sosiale, kulturelle og religiøse forhold påvirker matvalg
• forklare samfunnsmessige dimensjoner ved mat og måltid
• forklare betydningen av ernærings- og helsekompetanse
• forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet folkehelsearbeid
• beskrive data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikkene, beskrive normalfordeling og vurdere om data oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester
• kjenne til ansvarsområder og arbeidsmetoder for klinisk ernæringsfysiolog
• gjøre rede for yrkesetiske retningslinjer for klinisk ernæringsfysiologer
• kjenne til psykososiale mekanismer som ligger til grunn for etablering av vaner og atferdsendringer
• gjenkjenne ferdigheter som ligger til grunn for å etablere og opprettholde en god relasjon

Ferdigheter:

• bruke medisinsk terminologi knyttet opp til kroppsplan, kroppshuler, organ/hovedstrukturer i de ulike organsystemene og oppgi lokasjon av kroppsdeler/organ
• innsikt i lokale, regionale, og nasjonale aktører som kan være samarbeidspartnere i det lokale ernærings- og folkehelsearbeidet
• gjøre enkle analyser av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper
• analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenne til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier
• anvende kommunikasjonsmetoder for å gjennomføre en klinisk samtale
• spesifisere hypoteser, bruke begrep relatert til hypotesetesting, velge korrekt statistisk testmetode og gjøre utregninger ved hypotesetesting

Generell kompetanse:

• reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter
• observere og gi konstruktiv tilbakemelding på medstudenters kommunikasjonsferdigheter
• reflektere over relasjonens betydning for endringsarbeid
• reflektere over faktorer som kan påvirke relasjonen mellom behandler og pasient/bruker
• kan innhente kunnskap og foreta faglige vurderinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

• Forelesninger
• Gruppearbeid
• Presentasjoner
• Case
• Lab
• Kjøkkenlab
• Seminar
• Praksis

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk.