09.00 - 09.45: Registrering
09.45 - 10.00: Kulturelt innslag
10.00 - 10.15: Velkommen v/assisterende instituttleder for utdanning Jens Breivik
10.15 - 11.00: Plenumsinnlegg 1 ved Prof. Ole Henrik Hansen - Fra barnehagelærerens relationskompetence til tilknytning.
11.00 - 11.15: Pause
11.15 - 12.00: Parallelldiskusjon
12.00 - 13.00: Lunsj
13.00 - 13.45: Plenumsinnlegg 2 ved Prof. Roger Säljö - Hur ska vi förstå lärande och utveckling i en designad värld?
13.45 - 14.00: Pause
14.00 - 15.00: Plenumsinnlegg 3 ved Dr. Ioanna Palaiologou - Piaget's theory and education
15.00 - 15.15: Pause
15.15 - 16.00: Parallelldiskusjon
20.00 - 23.00: Middag på Maskinverkstedet (Nordøstpassasjen 49, 9008 Tromsø) for de som har meldt seg på det.
09.00 - 09.45: Plenumsinnlegg 4 ved Dr. Anja M. Pesch og Kirsten Worum
09.45 - 10.00: Pause
10.00 - 10.45: Parallelldiskusjon
10.45 - 11.00: Pause
11.00 - 11.45: Paneldebatt
11.45 - 12.00: Avslutning
12.00 - 13.00 Lunsj og vel hjem
Bakhtins dialogiske perspektiv i barnehage og utdanning for barnehagelærere
Dr. Anja Maria Pesch og Kirsten Sivertsen Worum
I foredraget vårt retter vi fokuset mot Bakhtins dialogiske perspektiv i en barnehagesammenheng. M.M. Bakhtin, som levde fra 1895 til 1975, var språk- og litteraturfilosof, men hans perspektiv har blitt fortolket og anvendt på ulike måter og innenfor ulike fagfelt. I den senere tid har perspektivene hans også blitt overført til barnehagesammenheng der dialogismen brukes som et filosofisk rammeverk som legger føringer for epistemologiske, ontologiske og derved også pedagogiske holdninger. Bakhtins dialogisme plasseres ofte under et sosiokulturelt eller kulturhistorisk paradigme, men perspektivene hans innebærer en rekke forskjell til eksempelvis Vygotskys teori. I foredraget retter vi søkelys på noen av Bakhtins sentrale begreper, som forståelsen av dialog, responsivitet, ytring, posisjonering og flerstemmighet. Vi drøfter hvordan disse begrepene kan forstås og hvilken betydning de kan ha i barnehagens pedagogiske arbeid med barna, knytta til samarbeid med foreldre og foresatte, i veiledning med kollegaer eller studenter i praksis. Til slutt løfter vi blikket mot barnehage- og veilederutdanning og viser hvordan Bakhtins dialogiske perspektiv kan ha innflytelse på vår undervisning med studentene.
Piaget’s theory and Education
Dr. Ioanna Palaiologou
Jean Piaget undoubtedly has been influential in the field of psychology and education. There is not a single textbook on cognitive or developmental psychology that does not include his theory. He is mostly known for the developmental stages he proposed where he claimed that children cannot be expected to understand certain concepts before they reach a given developmental level. Such a view has been heavily criticised as viewing the child as not being part of the social context and influenced by the impact of social interactions (e.g., Damon, 1981; Lubeck, 1996). Although Piaget’s research focused on individuals in a laboratory setting is important to note that his main interest was to try and explain the epistemology of how knowledge develops and how each of us creates our own knowledge through actions and not how the child develops. Also, it is misleading to criticise Piaget by implying he ignored the social factors as he stated from his earlier works ((Piaget 1950/1955) that:
`social life is a necessary condition for the development of logic’ (p. 120),
`social life transforms the very nature of the individual’ (p. 210), and
`that (the progress of) reason is due to social mechanisms’ (p. 199).
Continuing in his later work to emphasise the role of social factors:
In the realm of knowledge, it seems obvious that individual operations of the
intelligence and operations making for exchanges in cognitive cooperation are one and the same thing, the “general coordination of actions” to which we have continually referred being an interindividual as well as an intraindividual coordination because such “actions” can be collective as well as executed by individuals. (Piaget, 1967/1971, p. 360).
Thus, my intention in this presentation is to unpick some of the misinterpretations of his work that has led, especially in the English-speaking world, his impact in education to be less well noted. Based on his emphasis on the social factors and the two ideas from his theory - intellectual and moral autonomy and constructivism and not the stages of development - my aim is to discuss how these ideas are central to education. The presentation will focus on how education based on Piaget’s ideas can be shaped. Finally, I will offer an overview of education practices around his two main ideas of morality and adult-relationships, the three kinds of knowledge: physical, logico-mathematical and conventional arbitrary, in order to conclude that despite his critiques, his theory promotes a sociomoral atmosphere and feeling of community in education where children have agency.
Hur ska vi förstå lärande och utveckling i en designad värld?
Ett sociokulturellt perspektiv på yngre barns tillgång till erfarenheter.
Prof. Roger Säljö
I traditionella föreställningar om barn och barndomar sågs de tidiga åren av en människas liv som en förberedelse för vuxenperioden. Utveckling‒motorisk, kognitiv, språklig, emotionell‒antogs bestämd i huvudsak av genetiska förutsättningar. Senare kompletterades denna bild genom en förståelse av de avgörande bidrag som miljö‒hem, förskola, skola‒innebär för barns utveckling i mer komplexa samhällen. Forskningen kom att bedrivas inom ramen för en förställning om spänningen mellan ”nature” och ”nurture,” Senare perspektiv betonar barndomens egenvärde och barns rättigheter, och den betydelse för barns utveckling som deltagande i alltmer differentierade och kunskapsrika aktiviteter har. Under senare tid har den kommunikativa ekologi barn lever i förändrats tämligen dramatiskt genom digitalisering och andra förändringar, och detta innebär utmaningar både för forskning och för vuxnas förhållningssätt till barn.
Fra barnehagelærerens relationskompetence til tilknytning.
Prof. Ole Henrik Hansen
Oplægget handler om relationskompetence, og det forsøger at besvare spørgsmålene: Hvad er relstionskompetence? Hvilken rolle spiller pædagogens relationskompetence for de yngste børns trivsel, kognitive, sproglige og emotionelle udvikling? Hvordan viser pædagogens relationskompetence sig? hvordan influerer en travl hverdag i barnehagen pædagogens relationskompetence? og hvordan relaterer relationskompetence sig til barnets behov for tryghed, tilknytning og omsorg? Kan alle pædagoger lære at være relations kompetente?
Forskningen som oplægget baserer sig på positionerer sig i spændet mellem pædagogisk forskning og psykologisk forskning og tager udgangspunkt i to igangværende svenske forksningsprojekter, som kobler social bæredugtrig pædagogik, med pædagogens relationskompetence - og udvikling af handlekompetence.