To verkstader vert arrangeret som del av konferansen:

1. Tilegning av sosiolingvistisk variasjon
2. Digitale ressursar for forsking på variasjon i nordiske språk

1. Tilegning av sosiolingvistisk variasjon
Kontaktpersonar: Magnhild Selås, Universitetet i Agder <magnhild.selas@uia.no> og Randi Neteland <randi.neteland@uib.no>, Universitetet i Bergen

Barn som vokser opp i det norske samfunnet lærer seg ikke bare norsk, de tilegner seg også den lokale dialekten på stedet. Eller gjør de det? Noen undersøkelser viser at barn i barnehagealder har tilegna seg sosiolingvistiske variasjonsmønster som ligger nært opp til foreldrenes talemål (Smith og Durham 2019, 169; Kerswill 1996; De Voegelaer og Katerbow 2017, 24; Sæther 1982) mens andre viser at også så unge barn har en mer individuell utvikling med eller uten likhet med jamaldringsgruppa (Bugge 2014, 209ff.; Bjøru 1995; Neteland 2019; Neteland, Selås og Gujord 2022).

Vi har i dag for lite empirisk kunnskap om hva som foregår når barn vokser inn i det lokale språkfellesskapet og om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer at de tilegner seg den sosiolingvistiske variasjonen i samfunnet de vokser opp i. Vi har også svært lite kunnskap om hvordan flerspråklige barn bidrar til bevaring eller endring av de lokale dialektene. Dette er et viktig grunnlag for å forstå utviklinga av talemålene i det moderne samfunnet.

Denne dugnadsgruppa plasserer seg i det framvoksende internasjonale forskingsfeltet tilegning av sosiolingvistisk variasjon (acquisition of (sociolinguistic) variation) (jf. De Vogelaer og Katerbow 2017; Bugge 2016, 2019; Smith og Durham 2019). Vi ønsker å samle forskere som arbeider innen dette framvoksende fagfeltet for å utveksle teorier og forskingsresultater og slik arbeide for å skape et uformelt forskernettverk for videre samarbeid om temaet.

Referansar

  • Bjøru, Anders. 1995. «Jei vil ikk snakk – æ vil syng. Fem barn i studentbarnehagane i Trondheim». Hovudfagsoppgåve, Universitetet i Trondheim. 
  • Bugge, Edit. 2014. «Språktradering i Bolsøy. En variasjonslingvistisk analyse med vekt på familietilhørighet som sosial variabel». Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen. 
  • Bugge, Edit. 2016. «Norske barns språksosialisering og språklige praksisfellesskap». Norsk Lingvistisk Tidsskrift 34 (1): 63–82. 
  • Bugge, Edit. 2019. «Foreldre, «filteret» og språkbrukeren». I Fonologi, sosiolingvistikk og vitenskapsteori. Festskrift til Gjert Kristoffersen, redigert av Jan Kristian Hognestad, Torodd Kinn og Terje Lohndal, 63–78. Oslo: Novus forlag.
  • De Vogelaer, Gunther og Matthias Katerbow (red.). 2017. Acquiring sociolinguistic variation. Amsterdam: John Benjamins. 
  • Kerswill, Paul. 1996. «Children, adolescents and language change». Language Variation and Change 8 (2): 177–202.
  • Neteland, Randi. 2019. «Barns dialekttilegnelse – hvilken betydning har foreldrenes talemål?» I Fonologi, sosiolingvistikk og vitenskapsteori. Festskrift til Gjert Kristoffersen, redigert av Jan Kristian Hognestad, Torodd Kinn og Terje Lohndal, 213–234. Oslo: Novus forlag.
  • Neteland, Randi, Magnhild Selås og Ann-Kristin H Gujord. 2022. «Sosiolingvistisk variasjon mellom k- og v- i spørreord blant bergenske barnehagebarn med norsk som første- og andrespråk» I Han Johan og dei. Veneskrift til Johan Myking ved syttiårsleitet, redigert av Randi Neteland og Torodd Kinn. https://bells.uib.no
  • Smith, Jennifer og Mercedes Durham. 2019. Sociolinguistic variation in children's language. Acquiring community norms. Cambridge: Cambridge University Press. 
  • Sæther, Frank O. 1982. «Dialekt og miljø. En undersøkelse av dialekten til åtte seksåringer i et dialektblanda miljø». Hovudfagsoppgåve, Universitetet i Bergen.

2. Digitale ressursar for forsking på variasjon i nordiske språk
Kontaktpersonar: Ida Larsson <ida.larsson@hiof.no>, Karine Stjernholm <karine.stjernholm@hiof.no> og Åshild Søfteland <ashild.softeland@hiof.no>, Høgskolen i Østfold (i samarbeid med Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo)

Det blir stadig fleire opent tilgjengelege korpus og databasar til forsking på (og formidling av) språkleg variasjon i Norden. Bruksmåtar for nokon sentrale talespråkskorpus er blant anna dokumentert i Hagen & Johannessen (red.) (2008); Johannessen & Hagen (red.) (2014); Hagen, Kristoffersen, Vangsnes & Åfarli (red.) (2021). Og fleire digitale ressursar kjem stadig til.

Tekstlaboratoriet har blant anna utvikla talespråkskorpus med data frå enkeltbyar før og nå (NoTa-Oslo, TAUS), heile Norden (Nordisk dialektkorpus), eit historisk korpus med norske dialektar (LIA norsk), arvespråk i Amerika (CANS – Corpus of American Nordic Speach), norsk som andrespråk (NORINT tale), nordsamisk (LIA Sápmi), m.m.

Andre nordiske talespråkskorpus som kan nemnast: Talko – korpus över den talade svenskan i Finland, Swedia 2000 – våra svenska dialekter, CorDiale – det danske dialektkorpus

Databasar med grammatikalitetsvurderingar som kan nemnast: Nordic Syntax Database, Småord-databasen

I den nordiske ordrekkefølgedatabasen (NWD, Lundquist et al. 2019) kan ein undersøke ordrekkefølge i talespråk som er elisitert systematisk på alle dei nordiske språka. NWD inneheld ingen grammatikalitetsvurderingar.

Mange masteroppgåver, doktoravhandlingar, vitskaplege artiklar, lærebokkapittel osv. har blitt skrive med utgangspunkt i digitalt tilgjengeleg språkdata, og fleire nye er under utvikling.

Vi ønsker å gjere opp status og drøfte vidareutvikling, f.eks. med tanke på fagleg tematikk, type data og tilgjengelegheit og brukarvennlegheit. Til verkstaden inviterast det til presentasjonar om utvikling av korpus og databasar om språkleg variasjon i nordiske språk / språk i Norden – både foredrag med meir datalingvistisk/ teknisk tilnærming og med meir fokus på bruk til forsking og formidling.

Referansar

  • Hagen, K. & Johannessen, J.B. (red.) (2008). Språk i Oslo : ny forsking omkring talespråk. Oslo: Novus.
  • Hagen, K., Kristoffersen, G., Vangsnes, Ø.A. & Åfarli, T.A. (red.) (2021). Språk i arkiva : ny forsking om eldre talemål frå LIA-prosjektet. Oslo: Novus.
  • Johannessen, J.B. & Hagen, K. (red.). (2014). Språk i Norge og nabolanda : ny forskning om talespråk. Oslo: Novus.

 

 

Påmelding
Påmelding til inkludering i verkstadene blir administrert av dei ansvarlege for kvar verkstad. Alle enkeltbidrag innanfor ramma av ein verkstad skal ha ein tittel og eit samandrag på inntil 300 ord (se også «Innsending og påmelding»).