Læstadianismen: Fra "de åndelige tilstander i Sápmi" og husforsamlinger i Manndalen til en global urfolksreligion?

Årets Sesam-seminar på Riddu Riððu handler om læstadianismen!

På Sesam-seminaret starter vi i lokalsamfunnet, og ser på hvordan læstadianismen blei en del av identitet og hverdagsliv. Vi ser spesifikt på forsamlingslivet, på overgangen fra husforsamling til forsamlingshus. Og vi snakker om læstadianismen som samisk religion. Her blir det trukket linjer til framveksten av den globale urfolksbevegelsen, og til urfolksspiritualitet.

Dermed ender vi i Manndalen og stiller spørsmålet om hva som skjer når den moderne og globale urfolksspiritualiteten møter den lokale og mer tradisjonelle læstadianismen.

Kaffe og vaffel: Mat mellom gudsord og salmesang

Program

12.00: Velkommen til seminaret!

Else Grete Broderstad, faglig leder, Senter for samiske studier, UiT.

12.05: Nils Oskal: Anders Bær om åndelighet og herredømme

Anders Bær (1825-1882) satt fengslet med livstidsdom på Akershus Slaveri fra 1854 til 1863 på grunn av sin deltakelse i Kautokeino-opprøret. Han og svogeren Lars Hætta skrev en beretning om tilstandene i Kautokeino før opprører i 1852. Beretningene ble publisert på originalspråket i 1958. Innlegget bygger på tolkninger av Bærs tanker om åndelighet, rettferdighet og herredømme.

Nils Oskal er professor ved Samisk høgskole og professor II ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiT Norges arktiske universitet.

1225: Siv-Ellen Kraft: Urfolksreligion

Læstadianismen er knyttet til samisk historie, til tross for at den ikke kan kalles en spesifikt samisk kristendomsform. Med de siste tiårenes framvekst av den internasjonale urfolksbevegelsen har det også vokst fram en ide om urfolksreligion. Denne er kjennetegnet av stor variasjon. Historisk sett er det mer normal enn unormalt at folk opererer med og forholder seg til ulike "tradisjoner" og virkelighetsforståelser. Grenser ser ut til å være viktigere for teologer og de lærde enn de er for folk flest.

Siv-Ellen Kraft er professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

1245: Ski, salmebok og stue. En religion for små bygdesamfunn?

Den læstadianismen som kom til Manndalen på midten av 1800-tallet kom over fjellet, over fjorden og langs stiene i fjæra. Med predikanter som bærere satte den seg til i små stuer, med sang, bønn, tekstlesning og predikener. Da bygdene endra seg, endra også læstadianismen seg. I stedet for husforsamlinger kom det forsamlingshus. I stedet for Pajala og Gällivare som sentrum blei Skibotn sentrum. I stedet for samisk og kvensk, kom det norske språket. Innlegget trekker lange linjer gjennom læstadianismens historie, men forsøker å holde seg i Manndalen. 

Torjer A. Olsen er førsteamanuensis på Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet.

1305: Vi forsyner oss med kaffe!

1315: Samtale!

1400: Slutt

Seminaret arrangeres i biblioteket på Senter for nordlige folk.