Emnetype

Opptakskrav

Bachelorgrad og faglig fordypning:

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Graden må ha en faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng innenfor statsvitenskap. Fordypningen må inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Se bachelorprogram i statsvitenskap.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (hele graden/180 studiepoeng). Emner med vurderingsuttrykk «bestått» blir ikke inkludert i beregningen. Studenter fra andre læresteder søker opptak på et tilsvarende grunnlag.

Søknadskode 9371 enkeltemner på masternivå.

Innhold

Emnet er delt inn i tre hovedområder: 1) Norsk nordområdepolitikk, 2) norsk-russisk samarbeid i Nordområdene (inkl. Svalbard), og 3) global circumpolær arktisk politikk.

STV-3014 er et internasjonalt politikkfag. Studentene skal forstå at nordområdene er en vesentlig sak innenfor internasjonal politikk. Studentene skal forstå å bruke generelle internasjonale politikkteorier til å diskutere og analysere nordområdene og Arktis, og studentene skal forstå hvordan de kan bruke nordområdene og Arktis til å diskutere generelle internasjonale politikk-teoretiske spørsmål.

Nordområdene er utgangspunktet for å diskutere forskjellige sikkerhetsbegreper teoretisk og empirisk, samt forskjellige sikkerhetspolitiske virkemidler. Vi diskuterer spekteret fra tradisjonell militær sikkerhet og forsvarspolitikk til brede sikkerhetsbegreper og ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske instrumenter. Nordområdene er egnet til å diskutere og analysere de ¿harde¿ sider av ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske virkemidler. Slike diskusjoner øver studenter i å bruke internasjonal politikk-teori og øker bevisstheten rundt forskjellige paradigmers antakelser omkring årsaker til konflikt, og hvilke politikk-anbefalinger som følger av forskjellige teoretiske paradigmer. Vi diskuterer realistisk teori, om det handler om maktbalanse og avskrekkelse i nord, og liberal teori, hvor karakteren av stat og samfunn i Sovjetunionen/Russland spiller en rolle for norsk sikkerhet. Skal Norge satse på en troverdig NATO-allianse og forhold til USA, og hva er da rett politikk? Eller skal Norge forsøke å påvirke det russiske samfunn i en mer åpen og demokratisk retning gjennom bistand til sivilsamfunn, miljø, menneskerettigheter, etc (altså ¿hard¿ sikkerhetspolitikk med ¿bløte¿ virkemidler)?

Det tredje hovedområdet omkring circumpolær arktisk internasjonal politikk anvendes til å analysere og diskutere spørsmål omkring systemiske prosesser i internasjonal politikk: maktforskyvning (power transition) fra vest til øst og fra statlige til ikke-statlige aktører, og hvordan de påvirker Arktis generelt og Norge ¿ og de øvrige nordiske landene ¿ som arktiske småstater. Arktis illustrerer generelle prosesser og teoretiske debatter omkring maktforskyvning i det internasjonale politiske og økonomiske system. Spørsmålet omkring asiatiske vekstøkonomiers observatørstatus i Arktisk Råd brukes til generelle diskusjoner om maktbegrepet, samt om hvordan status quo makter skal forholde seg til fremvoksende makter.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har: kunnskap om Arktis som en «case» i internasjonal politikk kunnskap om hvordan internasjonal politisk teori bidrar til å analysere og diskutere Arktis kunnskap om forholdet mellom Norge og Rusland/USSR som demokratisk småstat og autoritær stormakt innsikt i samarbeidsorganer i Barentsregionen og det circumpolære Arktis

Ferdigheter Studenten kan: anvende internasjonal politisk teori til å analysere Norges stilling i nordområdene over for Russland og globalt anvende internasjonal politisk teori til å analysere og diskutere internasjonal politikk og internasjonal politisk økonomi i Arktis anvende internasjonal politisk teori til å strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer omkring internasjonal politikk i Arktis og Arktis¿ plassering i det internasjonale system

Kompetanse Studenten kan: analysere og diskutere hvordan ulike aktører innen det offentlige, det private og det sivile samfunn posisjonerer seg i forhold til arktiske spørsmål formulere politikk for de ulike aktørene med utgangspunkt i teoretisk baserte analyser delta i den offentlige debatten på fagområdetog kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen nordområdepolitikk både med spesialister og til allmennheten.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Information to incoming exchange students

This course is open for inbound exchange students.

Do you have questions about this module? Please check the following website to contact the course coordinator for exchange students at the faculty: INBOUND STUDENT MOBILITY: COURSE COORDINATORS AT THE FACULTIES | UiT

Pensum