Emnetype

Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav: Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Målet er å oppnå en dyp og detaljert kunnskap i den matematikken som blir undervist på 5.-10. trinn. Særlig viktig er det å forstå sammenhenger og oppbygging, kunne grunngi metoder og regler, og ha evne til å resonnere og argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgaveløsning og mer på utforsking, diskusjon og begrunnelser.

Studenten har kunnskap om:

- algebra og funksjoner

• pre-algebra
• formell og uformell løsning av likninger og ulikheter
• mønster, generalisert aritmetikk, enkle algebraiske bevis og resonnement
• modellering og den algebraiske syklusen
• elevers utvikling av kompetanse i algebra med vekt på vanlige misoppfatninger og utfordringer
• hva en funksjon er (funksjonsbegrepet)
• bestemte typer funksjoner, med særlig vekt på lineære funksjoner og annengradsfunksjoner, og hvordan man arbeider med disse på ungdomstrinnet
• måter å uttrykke algebra og funksjoner på (formel, tabell, graf, situasjon), oversetting mellom representasjonsformer og betydningen dette har for undervisning i algebra og funksjonslære
• bruk av Geogebra for tegning av grafer

- Geometri og måling

• sentrale begreper i plangeometri, og sammenhengen mellom disse
• transformasjonsgeometri, konstruksjoner, enkle geometriske bevis og resonnement
• bruk av Geogebra i geometri
• oppbygging av aktuelle måleenheter, måling som verktøy og måleusikkerhet
• elevers utvikling av kompetanse i geometri og måling med vekt på vanlige misoppfatninger og utfordringer

- Statistikk og sannsynlighet

• sannsynlighetsbegrepet, gjennom studium av kombinatorikk, modeller og konkretisering av sammensatte forsøk
• ulike diagram, sentralmål, spredningsmål og kritisk holdning til statistikk
• bruk av regneark for statistikk og sannsynlighet

- Felles for alle matematikkemnene

• bevis og ulike bevistyper, uformelle bevis og elevers resonnering og argumentasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet
• kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenkning
• bruke IKT som verktøy for undervisning i geometri, algebra, funksjonslære, statistikk og sannsynlighet

Kompetanse

Studenten har kompetanse i å:

• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• vurdere om elevene sine ideer er matematisk holdbare
• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever med fokus på variasjon og elevaktivitet
• bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• vurdere og ha innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer.

For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning.

Kvalitetssikring av emnet

Emnet evalueres i henhold til instituttets retningslinjer.

Praksis

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.