Om prosjektet Whaletrack og Whalefeast

Siden 2010 har nesten 900 knølhvaler blitt registrert og kartlagt utenfor kysten av Tromsø av Nord-Norsk Knølhvalkatalog (www.hvalid.no) og flere hundre individer er nå også blitt kartlagt i det nordlige Barentshav. De fire siste årene har dessuten både spekkhuggere og knølkval blitt satellittmerket for å kunne følge vandringsmønsteret i detalj.

Satellittmerking gir oss ny informasjon om vandringsmønsteret til knølkvalen. Foto: Audun Rikardsen

Knølhvalens hale, som vises før den dykker ned i dypet, har et mønster som er unikt for hvert individ. Gjennom fotografier av halene kan forskere kjenne igjen spesielle individer fra deres vandring over hele verden. Dette gir oss muligheten til å følge vandringen til individer over lang tid. For å få detaljert informasjon om kvalenes bevegelser over relativt kort tid bruker forskerne satellittmerking.

Sesongen 2015/16 satellittmerket forskere i Tromsø ti knølhvaler hvor de klarte å følge flere av dem helt ned til Karibien og delvis også tilbake et godt stykke. Det er første gang noen har klart å følge disse dyrene over en så lang distanse i Nord-Atlanteren. I tillegg har forskerne også merket spekkhuggere innenfor samme tidsrom. I tidlig september 2018 merket forskerne også ti knølkvaler oppe i det nordlige Barentshavet med hensikt å kunne følge disse fra fødeområdene i nord og videre sørover hvor noen antas å også vandre sørover til tropiske farvann, kanskje med et stopp for å spise sild langs kysten av Nord-Norge… I tillegg til merking og ID-bilder er det også samlet inn biopsiprøver for genetikk, miljøgifter og isoptopanalyser (diett). I forbindelse med det nye Whalefeast-prosjektet har vi også startet innsamling av «miljøDNA (eDNA) for å kunne påvise ulike hvalarter og antall i ulike områder, uten av disse behøves å observeres visuelt. Alle disse dataene skal inngå som del av minimum to doktorgrader ved UiT, ulike masteroppgaver og andre arbeider.

Forskningen er et samarbeid mellom forskere ved UiT - Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet (Bergen og Tromsø), Norsk institutt for naturforskning, Akvaplan-niva og Universitetet i Aarhus (Danmark). Hensikten med prosjektet er å få bedre kunnskap om vandringene til knølhval og spekkhugger, både før, under og etter perioden de spiser sild utenfor i fjordene eller utenfor kysten av Nord-Norge, samt også å undersøke hvordan hval forholder seg til fiskebåter og turistbåter. Hvalene forteller dessuten mye om hvor silda oppholder seg til en hver tid, noe som kan være av forvaltningsbetydning for både sild og hval. Denne informasjonen kan også ha relevans for fiskeri- og eventuell petroleumsaktivitet utenfor kysten vår, som en av PhD-studentene undersøker.

Mens Whaletrack-prosjektet siden 2013 har fokusert på å kartlegge de horisontale og vertikale bevegelsesmønstrene til knølhval og spekkhuggere, vil det nye Whalefeast-prosjektet bygge mye på de samme dataene, men også inkludere et tettere samarbeid med fiskeri- og turistnæringen, samt også miljøDNA-undersøkelser og samfunnsvitenskapelige studier av effekten på turist- og fiskerindustrien av de siste års innsig av hval i fjordene utenfor Troms om vinteren.

Kontaktpersoner: Audun Rikardsen (UiT): audun.rikardsen@uit.no, Mari-Anne Blanchet (UiT): marie-anne.e.blanchet@uit.no, Nils Øien (HI): nils.oien@hi.no, Martin Biuw (HI): martin.biuw@hi.no, Fredrik Broms (hvalid.no): fredrik.broms@gmail.com, Lars Kleivane, (LKARTS-Norway, merkemetoder): lkarts@lkarts.no)



Ansvarlig for siden: Audun Rikardsen
Sist oppdatert: 17.10.2018 09:46