Om prosjektet

Siden 2010 har nesten 900 knølkvaler blitt registrert og kartlagt utenfor kysten av Tromsø av Nord-Norsk Knølkvalkatalog (www.hvalid.no). De to siste årene har dessuten både spekkhuggere og knølkval blitt satellittmerket for å kunne følge vandringsmønsteret i detalj.

Satellittmerking gir oss ny informasjon om vandringsmønsteret til knølkvalen. Foto: Audun Rikardsen
Knølkvalens hale, som vises før den dykker ned i dypet, har et mønster som er unikt for hvert individ. Gjennom fotografier av halene kan forskere kjenne igjen spesielle individer fra deres vandring over hele verden. Dette gir oss muligheten til å følge vandringen til individer over lang tid. For å få detaljert informasjon om kvalenes bevegelser over relativt kort tid bruker forskerne satellittmerking.

Denne vinteren har forskere i Tromsø satellittmerket ti knølkvaler som de ønsker å undersøke vandringsmønsteret til. Fem av dem sender fortsatt data og kan følges i tiden framover. Flere av kvalene viser ulikt bevegelsesmønster, og flere er på vei sørover.

Merkingen er et samarbeid mellom forskere ved UiT Norges arktiske universitet, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Aarhus (Danmark). Hensikten med prosjektet er å få bedre kunnskap om vandringene til knølkval og spekkhugger, både under perioden de spiser sild utenfor Tromsø, men også i perioden de forlater disse områdene og beveger seg sørover. I prosjektet studeres også hvordan kval forholder seg til fiskebåter og turistbåter. Hvalene forteller dessuten hvor mye av silda oppholder seg, noe som kan være av forvaltningsbetydning for både sild og kval. Denne informasjonen kan også ha relevans for fiskeri- og eventuell petroleumsaktivitet utenfor kysten vår.



Ansvarlig for siden: Audun Rikardsen
Sist oppdatert: 14.02.2017 09:17
Skip to main content