Kultursensetiv forskning og utdanning

Session Nr.1: "Etikk I urforskning. Erfaringer fra et forsknigspartnerskap mellom reindrift og helseforskning"

Formål:” Reindriftas hverdag” er en kvantitativ undersøkelse av leve- og arbeidsforhold som kan ha innvirkning på psykisk helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning i Norge.

En forutsetning for prosjektet har vært å kunne ivareta både de kollektive og individuelle rettigheter og interesser til informantene samt produsere forskning som reindriftsutøverne selv kan anvende.

Arbeidsmodell: «Reindriftas hverdag” har benyttet etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk fra Canada sammen med Community Based Participatory Research (CBPR). Denne arbeidsmodellen innebærer tett samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere i alle ledd av forskningsprosessen, fra prosjektutvikling til fortolkning og formidling av resultater. Prosjektet har tatt utgangspunkt i reindriftsutøvernes virkelighet og kunnskap. De teoretiske, etiske og praktiske elementer i prosjektet er utformet gjennom kontinuerlig integrering av reindriftsfaglig og forskningsfaglig kunnskap. 

Resultat: Arbeidsmodellen har styrket prosjektets kunnskapsgrunnlag, og har bidratt sterkt til at valg av design og praktiske prosedyrer har engasjert for deltakerne. Kvaliteten på fortolkning og dokumentasjon av resultatene har gitt resultater i en form som reindriftsutøverne selv kan benytte til formål som er viktige sett fra reindriftas ståsted.

Arbeidsformen er tidkrevende. Begge parter må delta som likestilte aktører i en fortløpende gjensidig deling av kunnskap, diskurser på tvers av ‘to verdener’ og felles engasjement for å integrere reindriftas og forskningas kunnskaper, normer og interesser.

Konklusjon: Dette er første gang partnerskapsforskning er gjennomført i helseforskning på urfolk i Norge. En arbeidsmodell der reindriftsutøverne deltar som eiere og beslutningstakere i kunnskapsproduksjonen motvirker objektivisering og produksjon av forskningsresultater som forsterker stereotypier og fordommer.

Session Nr.2:"“Å forske med” og “Bli forsket på”: Perspektiver på kultursensitiv forskning og brukermedvirkning fra en forsker fra Gaivouna/Kaivuonon/ Kåfjord"

Det er etterhvert bred enighet om at forskning og tjenesteutvikling i nordområdene bør være «kultursensitive» og «demokratiske» tiltak, som tar høyde for brukernes førstehåndserfaringer. «Brukermedvirkning» står helt sentralt i kultursensitiv forskning og urfolksmetodologi. Videre har brukermedvirkning i løpet av de senere årene blitt innført som et sentralt statlig virkemiddel i offentlige tjenester og som et krav for å få økonomisk finansiering og etisk godkjenning til å gjennomføre ulike forskningsprosjekter innenfor feltene helse og sosialt arbeid. At idealer om brukermedvirkning og kultursensitivitet i forskning og tjenesteutforming i stadig større grad vektlegges som styrende prinsipper er positivt nytt for å kunne utvikle demokratiske og treffsikre tjenester i den kulturelle smeltedigelen Nord-Norge.

Så langt, så vel – men får vi det til i praksis? Jeg vil i dette foredraget drøfte begrepene «kultursensitivitet» og «brukermedvirkning» med empirisk forankring i erfaringer både som innbygger i Gaivouna/Kaivuonon/Kåfjord og som sosiolog/forsker i flere forskningsprosjekter med egen hjemkommune og velferdsstaten Norge som kontekster. Hva innebærer egentlig «kultursensitivitet» og «brukermedvirkning» for den enkelte deltaker i et forskningsprosjekt og den enkelte bruker av offentlige tjenester? Hva innebærer disse idealene for forskeren og forskerrollen? Hva innebærer de for forskningsresultatene? Kan de gode idealene enkelte ganger virke mot sin hensikt, eller til og med misbrukes? Jeg argumenterer avslutningsvis for viktigheten av systematisk refleksivitet for å nå de demokratiske og humanistiske målene som ligger bak idealene om kultursensitivitet og brukermedvirkning i forskning så vel som i offentlige tjenester i nord.

Session Nr.3: "Urfolkshelse og kultur"

Den canadiske filosofen Charles Taylor har sagt at å forstå Den Andre vil bli det 21.århundres største sosiale utfordring. Den tid er slutt da vestlige kunne anse sin kultur og erfaring som en norm, og andre kulturer som stadier på Vestens utviklingsvei. Innlegget vil ha fokus på å gjøre «den andre» i bedre stand til å forstå urfolks kultur og kunnskaps tradisjoner. Innlegget har også som mål å vise frem de interesser og behov urfolk har og å skape bedre forståelse og anerkjenne menneskeligheten ved de særegenheter og den annerledes het det representer å være en representant for en urfolksgruppe når det kommer til spørsmål om helse.

Det er liten tvil om at kolonisering, assimilering og andre strategier for utryddelse av etniske minoriteters kultur opp gjennom tidende har hatt voldsomme negative helsemessige konsekvenser, ikke minst mentalt.

Innlegget vil understreke noen negative aspektene av assimilerings og koloniseringspolitikken som urfolk har gjennomgått. Målet er å vise at hvis kultur ikke blir anerkjent vil det ha alvorlige negative konsekvenser for de involverte.

Samene har nådd lenger enn de fleste urfolk når det gjelder helsetjenester, men veien er fortsatt lang før man kan snakke om likeverdige helsetjenester i Norge. Lik behandling og likeverdig behandling blir ofte puttet i samme bås innenfor et helsevesen som er mye basert på en naturalistisk mekanisk tilnærming til pasienten.

Sentrale spørsmål i emnet blir:

-Hva er sammenhengen mellom manglende anerkjennelse av kulturell bakgrunn og helse?

- Hva er tanken og idealet bak likeverdige helsetjenester i et multikulturelt samfunn som det norske?