Trivsel i Tromsø

  • Elevrelasjoners betydning for trivsel og livskvalitet
  • Hvilken betydning har de digitale  relasjoner?
Et felles forskningsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og skoler i Tromsø kommune 2012-2018.

Hensikten med dette prosjektet er å knytte forskeren, lærerstudenten og skolen sammen, og slik bidra til at forskningsbasert kunnskap utvikles og tas i aktiv bruk. Som alle vet er skolen en viktig livsarena for barn og unge, og barnas opplevelser i skolehverdagen har stor betydning for deres sosiale utvikling. Mer spesifikk kunnskap om hvordan ulike trivselsfaktorer faktisk spiller inn vil, ved siden av å være av interesse i seg selv, være av grunnleggende betydning for tiltak og forandringer. Prosjektet fokuserer generelt på elevenes sosiale relasjoner i barne- og ungdomsskolen. Mer spesifikt vil studiet undersøke mønstre i sosial atferd mellom elevene, inklusive mobbing og digital mobbing. De digitale relasjoner er nye fenomener som vi foreløpig ikke vet så mye om. Både elever i 4.-10. klasse, deres foreldre og deres lærere vil få forespørsel om å delta i prosjektet. Pilotfasen av prosjektet ble gjennomført ved en skole i Tromsø 2012/13. Hovedprosjektet startet i 2013 med 6 skoler og vil etter planen strekke seg over flere år. Det er fra høsten 2015 utvidet til 7 skoler (Bjerkaker, Sommerlyst, Slettelva, Storelva, Workinnmarka, Gyllenborg og Fagereng), og er tilknyttet universitetsskoleprosjektet i Tromsø. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø er ansvarlig for studien. Den er godkjent av REK-Nord. Prosjektet samarbeider med Senter for Fremragende Lærerutdanning (ProTed). Klikk her for å se en video av lanseringen i 2012 (1t 11 min).
Innsamling av data fra skolene ble avsluttet våren 2018, men analysen av datamaterialet vil fortsette noen år.

Digital mobbing
Mobbing via mobil eller Internett er veldig ubehagelig. Alle typer erting og mobbing er vondt, men nettmobbing kan være ekstra ødeleggende fordi en ofte ikke kan se hvem som mobber. Bilder, video og tekst som blir spredd digitalt forsvinner ikke, og det kan spres raskt

Prosjektets styringsgruppe
Prosjektleder: Professor Steinar Thorvaldsen.
Faglig leder: Professor John A. Rønning.
PhD: Gunstein Egeberg.
 Jan Fredrik Skogdal (universitetsskoleprosjektet), Geir Olaf Pettersen samt rektorene ved skolene som er med i prosjektet til enhver tid.
I tillegg kobles prosjektmedarbeidere til prosjektet underveis.
Prosjektet er utviklet av fagfolk ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og ved Det helsevitenskapelige fakultet. Professor Trude Haugli fra Det juridiske fakultet var også med i utviklingsfasen.

Forskning og skoleutvikling
Forskningsdata innhentes ved at lærer administrerer spørreskjemaene hvert skoleår. Data som innhentes vil antyde tre informanters (foreldre, lærer og eleven selv) vurdering av forekomst av elevens sosiale relasjoner, elevens atferds- og relasjons-karakteristika, og antyde stabiliteten i disse interaksjonene. Disse blir fulgt med nettbaserte spørreskjema administrert av klasselærer.
Det vil også være aktuelt å gjøre kvalitative undersøkelser basert på et tilfeldig utvalg av 10-15 elever, deres foreldre og lærere.
Det vil dessuten være nyttig å gjennomføre undervisningsopplegg av typen Du bestemmer, som er laget av Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen, i noen klasser for å se på virkningen av slike tiltak ved at spørreundersøkelsen fungerer som pre-test/post-test.
Det legges til rette for bachloroppgaver, masteroppgaver og PhD i prosjektet, samt dialogmøter på skolen for lærerne. Klikk her for eksempel på bachloroppgave.

PhD

Gunstein Egeberg (2016): The measurement of traditional and cyber forms of bullying and harassment. Addressing challenges with prevalence and impact estimation based on data from the Norwegian study ‘Well-being in Tromsø’.

Se ellers omtale i Skolemagasinet for april 2017.

Mastergrader
Anna-Maria Stenseth (2015): Being bullied, quality of life and gender. A quantitative study of students at lower secondary school on bullying and self-perceived quality of life.

Kari Jeanette Langseth Hjelmen (2015): Peer-harassment prevalence in self-reports by primary and lower secondary school students. Statistical comparisons of samples from years 2000 and 2013, investigating traditional and cyber-harassment.

Bodil Bakkelund Westgren (2016): "Det er fint å bli spurt". En kvantitativ studie av sammenhengen mellom psykisk helse og mobbing hos barn og ungdom.

Hilde Aders (2017): Digital mobbing - hva er det?

Forskningspublikasjoner
Cyber Harassment and Quality of LifeDigital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 10, 2016.

The Impact of Cyberbullying and Cyber Harassment on Academic Achievement. I Digital Expectations and Experiences in Education (red. E.Elstad), kap 11, 2016.

Well-Being in an Artic City. Designing a Longitudinal Study on Student Relationships and Perceived Quality of Life. I The Interconnected Arctic, (red .K. Latola, Kirsti & H. Savela), kap 19, 2017.

Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern nr 2/3 2018.

For nærmere opplysninger ta kontakt med
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk:

Steinar Thorvaldsen, steinar.thorvaldsen@uit.no
Gunstein Egeberg, gunstein.egeberg@uit.no
Geir Olaf Pettersen, geir.olaf.pettersen@uit.no


Ansvarlig for prosjektet: Steinar Thorvaldsen