Etterlatte ved brå død i Nord-Norge

Erfaringer med hjelpeapparatet og mestring i et kulturelt perspektiv.

 

Prosjektet er avsluttet.

 

Formål:

  • Å undersøke hvilken type hjelp etterlatte ved brå død i Nord-Norge har fått fra det offentlige hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og sosialt nettverk.
  • Hvilken forståelse har hjelpeapparatet av etterlattes hjelpebehov, hva blir konkret gjort overfor etterlatte og hvorvidt er kulturforståelse et aktuelt tema?
  • På hvilken måte brukes tradisjonelle samiske normer og ritualer i sorgbearbeiding?
  • Hvilke forhold ved samisk kultur og levesett har vært med på å styrke etterlattes evne til mestring?

 

Forskningsdesign:

Forskningsprosjektet “Etterlatte ved brå død i Nord-Norge” har samlet data fra to utvalg, “Kommunestudien” og “Etterlattestudien”, og anvender både kvantitativ (spørreskjemaer) og kvalitativ (dybdeintervju) tilnærming.

 

“Kommunestudien”(selvadministrert spørreskjema): Kommuneleger og/eller leder i kommunens krisegruppe som var ansvarlige for å gi oppfølging av etterlatte i alle kommuner i Nord-Norge (n=88) og utvalgte kommuner i sør-samisk område (n=9, Trondheim, Engerdal, Røros, Snåsa, Røyrvik. Steinkjer, Lierne, Namsskogan og Levanger) og Svalbard (n=1), ble kontaktet og informert om studien. Totalt var det 93 kommuner som sa seg villige til å ta del i studien (RR: 60 %).

 

“Etterlattestudien” (selvadministrert spørreskjema): Kommuneleger og/eller leder i kommunens krisegruppe som var ansvarlige for å gi oppfølging av etterlatte i alle kommuner i Nord-Norge (n=88) og utvalgte kommuner i sør-samisk område (n=8, Engerdal, Røros, Snåsa, Røyrvik. Steinkjer, Lierne, Namnskogan og Levanger), ble kontaktet og anmodet om å rekruttere etterlatte fra kommunen til spørreskjemaundersøkelsen. Til sammen ble 437 forespørsler distribuert, og av disse ble 151 samtykkeskjemaer returnert, med totalt 244 samtykker fra etterlatte. Responsraten for spørreskjemaundersøkelsen blant de etterlatte (N=244) var 74 % (n=180).

 

Inklusjonskriteriene for “Etterlattestudien” var:

1) Deltakere måtte være voksne (18 år eller eldre)

2) Etterlatte ved brå død (ulykker, plutselig barnedød, selvmord og drap)

3) Tid siden dødsfallet måtte være minimum seks måneder og opptil 7 år

 

“Etterlattestudien” (kvalitative dybdeintervju): Etterlatte som hadde sagt seg villige til å ta del i intervjuundersøkelse, ble i etterkant av spørreundersøkelsen kontaktet for gjennomføring av intervju i hjemkommunen. Dybdeintervjuene ble gjennomført i utvalgte områder og totalt var det 31 etterlatte fra ulike samiske områder som deltok. De etterlatte var norske, samiske og kvenske bosatt i to utvalgte områder i Finnmark fylke, kyst og byområde i Troms fylke, i lulesamisk område i Nordland fylke og sør-samisk område i Nordland og Nord-Trøndelag fylke.

 

Spørreskjemaer:

 

Følgende selvadministrerte spørreskjema ble brukt i “Kommunestudien”:

  • The Community Questionnaire (Dyregrov, 2003)

Følgende selvadministrerte spørreskjemaer ble brukt i “Etterlattestudien”:

  • General Health Questionnaire (GHQ-28) (Goldberg & Williams, 1988)
  • Resilience Scale for Adults (Friborg et al., 2005)
  • The 22-item Impact of Event Scale (IES-22) (Horowitz, Wilner & Alvarez, 1979)
  • The Inventory of Complicated Grief (ICG; Prigerson et al., 1995)
  • The Posttraumatic Growth Inventory (PTGI, Norwegian version NKTVS, 2007)
  • The Assistance Questionnaire (Dyregrov, 2003)

 

Dybdeintervjuet var basert på en intervjuguide:

I den kvalitative delen av prosjektet ble det brukt en fenomenologisk tilnærming hvor målet var å få innsikt i hvordan etterlatte i ulike kulturelle kontekster og tradisjoner erfarer og relaterer seg til det samme fenomenet, å være etterlatt ved brå død. Den kvalitative intervjuguiden fokuserte på de etterlattes erfaringer med hjelp og støtte fra det offentlige hjelpeapparatet og deres naturlige sosiale nettverk. I tillegg fokuserte guiden på de etterlattes sorgprosess og mestring i deres kulturelle kontekst.


Ansvarlig for prosjektet: Anne Silviken

Skip to main content