Med medforskning menes her forskning med og for studenter i stedet for at vi ensidig skal forske på og om studenter. Medfor-skning er basert på tanken om at alle er eksperter på egen hverdag, og derfor en viktig kunnskap-skilde i spørsmål om mennesker, helse og samfunn.

Høstsemesteret 2021 satte vi sammen en vitenskapelig gruppe med forskere (primært fra ISM) og studentrepresentanter fra hhv. forskerlinjen ved psykologi og master i folkehelse. Studentene ble rekruttert gjennom tillitsvalgtapparatet formidlet via Helsefakultetets Seksjon for forskning, utdanning og formidling. Arbeidsmøtene i vitenskapelig gruppe ble gjennomført i november og desember 2021. 

I tillegg til studentrepresentanter til vitenskapelig gruppe jobbet vi i prosjektgruppa med å sette sammen et studentpanel, som vi opprinnelig så for oss skulle fungere som referansegruppe, men som vi valgte å gi rollen som medforskere i stedet fordi vi ønsker en undersøkelse med, av og for studenter. 

Vi fulgte samme prinsipp for rekruttering gjennom tillitsvalgtapparatet til studentpanelet som til vitenskapelig gruppe. Til sammen 18 UiT-studenter fra campusene Finnmark, Harstad, Narvik og Tromsø, samt studiested Bodø, meldte seg som medforskere til studentpanelet. Studenter ved samtlige fakultet, og ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, var representert. De fleste medforskerne i panelet så langt har vært engasjerte studenter som allerede deltar aktivt i ulike studentaktiviteter og er derfor ikke representativ for den store studentmassen på alle områder.  

Dialogverksteder med studentpanel av medforskerne

Sammen med Studentparlamentet arrangerte vi til sammen sju digitale og fysiske dialog-verksteder i studentpanelet i løpet av vårsemesteret 2022, alt etter hva som var mest praktisk for alle parter. Vi startet med en åpen dialogprosess om hva som er sentralt for studenter i deres studiehverdag og studiemiljø, og hva de opplever at vi trenger å vite mer om. Vi brukte kafédi-alog som arbeidsmetode i studentpanelet, som er en strukturert samtaleprosess i grupper fordelt ved flere små bord. Kafédialogen er ment å skape en uformell ramme som gir rom for kunnskapsdeling og utveksling av ideer, samt drøfting, evaluering og utvikling. Vi utviklet tematikker av relevans for studentene, hvor deltagende studenter drøftet og sorterte alle innkomne innspill tematisk og etter prioritet.

Gjennom dialogverkstedene formidlet studentene at de ønsker lokaltilpasset og praktisk anvendbar forskning. De identifiserte fire sentrale hovedtemaer: grunnleggende behov- og basis-betingelser, gode møteplasser, deltakelse samt forutsigbare og stabile faglige og sosiale rammer. De grunnleggende behov- og basisbetingelser som må være på plass er økonomi, støtte og helsehjelp, tilhørighet og fellesskap, rom for personlig utvikling og dannelse i overgangen fra ungdom til voksen, tilstrekkelig søvn og mindre stress. Gode møteplasser omfatter sosiale møteplasser og betydning av sosial arkitektur (fysiske steder), møteplasser som skaper engasjement og deltakelse, og fleksible steder for arbeid med fag. Deltakelse innebærer muligheter for å kunne medvirke, f.eks. ved gjennom verv og aktiviteter (både organiserte og uorganiserte), vennskap og engasjement, samt god informasjon om mulighetene for deltakelse og engasjement. Forutsigbare og stabile faglige sosiale rammer er bl.a. tilgjengelige og inspirerende faglærere, god kommunikasjon til studentene, og praktiske læringsformer, f.eks. gjennom kontakter med arbeidslivet.

Studentblikk på psykisk helse og trivsel

Parallelt med panel-samarbeidet med de mest engasjerte studentene, inviterte vi også gjennom det antropologiske forskningsprosjektet Studentblikk på psykisk helse og trivsel et utvalg av studenter med egenopplevde erfaringer av trivsels- og psykisk helserelaterte utfordringer i hverdagen til dialog. Studentblikk samarbeidet med 5 studenter i et deltagende filmverksted høsten 2021, og gjennomførte semistrukturerte kvalitative intervju med 22 av de yngste fulltidsstudentene, alle tilknyttet campus Tromsø i tidsrommet fra vår 2021 til vår 2022. I tillegg har prosjektet engasjert 3 studenter som erfaringskonsulenter fra campus Tromsø til gjentagende timebetalte evalueringsmøter. Et delmål med Studentblikk er å løfte disse studentenes erfaringer, tematikker og innspill – som et supplement til det videre arbeidet med trivselsundersøkelsen og relaterte framtidige forskningsprosjekter.

Analogt og anonymt med trivselspostkasser

I anledningen Verdensdagen for psykisk helse plasserte vi ut fire trivselspostkasser 10. og 11. oktober 2022 (lunsj til lunsj) i kantiner og kaffebarer på Campus Tromsø. Vi ba studentene skrive hva de mener fremmer og hemmer trivsel i studiehverdagen og fikk 52 svar. Postkassene ble ikke markedsført. En foreløpig systematisering av svarene indikerer at de i all hovedsak følger de samme sporene som innsiktene vi fikk fra dialogverkstedet med studentpanelet, men gjennom tilbakemeldingene fra postkassa trekker studentene i større grad fram behovet for gode relasjoner til undervisere og peker på mobbing som en hemmer for trivsel. Vi i prosjektgruppa ønsker å gjenta eksperimentet med trivselspostkassen for å samle innsikter fra studentene som vi vil ta med oss når vi utvikler forskningsspørsmål og design for trivselsundersøkelsen. Vi har derfor utviklet “Trivselspostkassa” som en aktivitet der vi i løpet av november 2022 har satt ut postkasser en gang i uken med ulike spørsmål hver uke hvor studentene kan gi oss innspill anonymt og analogt, som vi kan ta med videre. På denne måten engasjerer vi flere studenter til å bidra.

Vårsemesteret 2023

Vi har arrangert dialogverksteder med forskere og studenter vårsemesteret 2023 der vi har jobbet videre med forskningsspørsmål og metode for trivselsundersøkelsen. 

Vi har utviklet et forslag om forskningsprosjektet RELATE og sendt søknad til Norges forskningsråd om finansiering.