Bakgrunn
Tarmen og fordøyelseskanalens mikrobiologiske samfunn er en viktig medspiller i kroppens helse. I løpet av barndommen utvikles mikrobiomet parallelt med kroppens immune, metabolske og nevroendokrine utvikling, hvor forstyrrelser i utviklingen kan forårsake ulike sykdomstilstander.
Tarmens mikrobiom er et aktivt og raskt voksende forskningsfelt, hvor vi fortsatt mangler en klar definisjon av hva som er et normalt og sunt mikrobiom.
Vi vet at mikrobiomet påvirkes av faktorer som livsstil, sosioøkonomiske forhold og helsehistorikk, inkludert antibiotikabruk og infeksjoner. Derfor forventer vi at mikrobiomet hos friske barn skiller seg tydelig fra det hos barn med kronisk sykdom.
Den vanligste metoden for å kartlegge tarmmikrobiomet er DNA-sekvensering av avføringsprøver. For å forstå funksjonen til mikrobiomet analyserer vi også metabolomet, det vil si hvilke molekyler som finnes i prøvene og gjenspeiler mikrobiell aktivitet.
Kartlegging av mikrobiomet hos friske barn og unge er viktig som grunnlag for kliniske studier. Samtidig må vi ta hensyn til faktorer som fødselsmetode, kosthold, oppvekstmiljø, medisinbruk og sosioøkonomiske forhold, som alle påvirker mikrobiomet.
Derfor samler vi inn både avføringsprøver og relevant bakgrunnsinformasjon. Alle data analyseres og anonymiseres, og resultatene gjøres tilgjengelige for videre forskning.