Feltarbeid på Sørøya

by Bjørn-Andreas Berg

I stillingen som doktorgradsstipendiat blir det ofte lange dager og mange timer foran dataskjermen. Å komme seg ut i feltet for å produsere data er derfor en velkommen avveksling. Gjennom sommeren tilbrakte jeg flere uker på Sørøya der jeg utførte det som på forskningsspråket kalles deltakende observasjon. Deltakende observasjon innebærer, ifølge Bernard (2017, p. 344) at forskeren oppholder seg der ting skjer for å samle data. I mitt tilfelle betød det å vandre langs stiene og være ute i naturen på Sørøya med mål om å snakke med vandreturister og høre deres fortellinger. Samtalene var av en uformell karakter selv om jeg hadde noen tema jeg ville innom. Jeg stilte spørsmål som oppfordret de jeg møtte til å fortelle om opplevelsene fra Sørøya, deres reisevaner og friluftslivserfaringer. Dette er en fortsettelse av feltarbeidet jeg startet på i 2022, da jeg blant annet gikk Sørøya på langs. Den første uken av sommerens feltarbeid tilbragte jeg i Akkarfjord. Her gikk jeg dagsturer ut mot Tarhalsen som er et populært turmål.

Tarhalsen Foto: forfatter
Cruiseturister på tur

Den første dagen i felt startet jeg fra Akkarfjord tidlig på morgenen. Planen var å gå forbi Finnvika, over Sandfjellet og tilbake til Akkarfjord via grusveien som ender ved Gamvik Gård. Jeg startet å gå like før kl. 8 på morgenen, og når det nærmet seg lunsjtider hadde jeg fortsatt ikke møtt noen. Jeg gikk forbi et telt i nærheten av Sandfjellet, men der var det ikke tegn til liv. Klokken nærmet seg 11 på formiddagen når jeg startet på grusveien i retning Akkarfjord. Ikke lenge etter skimter jeg en haug med folk komme gående i min retning. De er flere hundre meter unna, men godt synlige med fargesprakende allværsjakker. En konvoi av mennesker. Den første av gruppen går målrettet forbi meg. Det blir trengsel om plassen på grusveien som jeg og en handfull sauer hadde for oss selv for et minutt siden. Jeg prøver å hilse, men har egentlig nok med å navigere imellom turistene som er mer opptatt av å se alle andre steder enn hvor de går. Jeg legger merke til at mange har blå jakker merket National Geographic. Det viser seg gruppen kommer fra et cruiseskip som ligger til ankers i Mefjorden.

Langs grusveien jeg går på, ved Gamvikvannet ligger det en åpen turhytte der jeg hadde planlagt å ta lunsjpausen denne dagen. Jeg går inn og fyrer i ovnen og setter meg og venter på varmen. Det har regnet av og på og temperaturen er ikke mer enn 10-12 grader denne junidagen. Ut av vinduet ser jeg gruppen med turister gå mot ned mot stranden som ligger ved Sandfjellet. Det rekker å bli småvarmt innendørs før en annen gruppe omringer hytta. «There is someone inside the cabin», hører jeg en si. «Yeah, just leave him alone» repliserer en som ser ut som han er guide. Noen drister seg til å se inn vinduene, men skvetter til når jeg ser i deres retning. Det er en rar, merkelig og til dels pinlig situasjon. Jeg bestemmer meg for å gå ut å snakke med dem. Jeg forteller at det er en offentlig hytte, at jeg har fyrt i ovnen og at de er velkomne inn. «Oh, no thats ok, we dont want to bother you» sier den første som svarer meg. «Where you are you guys from? » forsøker jeg. “Oh, all over the place” svares det. “We are with the cruiseship” sier en annen.

Etter noen minutter med småprat gjentar jeg at de er velkommen inn i hytta før jeg trekker meg tilbake. Det har rukket å bli godt og varmt inne nå, og jeg lukker døra etter meg og setter meg ved bordet. Noen små øyeblikk senere går døren opp og en i cruisefølget stiller seg i dørkarmen og gransker hytten og meg omhyggelig, før han sier «thank you» og går ut igjen. «Do you live here?» spør nestemann i køen. «Is there no electricity?» spør en annen. “Where is the toilet?” spør en tredje. “How do you get food?”. Seansen varer kanskje i en halvtime og disse spørsmålene går igjen. Jeg får følelsen av å være en del av en slags utstilling turistene skal innom å se på.

I tillegg til å gjøre meg egne erfaringer om hvordan det er å besøke Sørøya og vandre i naturen her, så er hovedmålet med feltarbeidet å høre vandreturistene selv fortelle om deres opplevelser og erfaringer. Selv om denne første dagen i feltet var den jeg møtte på flest mennesker, så var det ikke denne dagen jeg fikk mest nyttig data fra. I dagene og ukene som fulgte hadde jeg mer hell og jeg møtte mange rundt omkring på Sørøya. Jeg møtte vandrere på alle turene jeg gikk. Noen av disse skulle gå Sørøya på langs. Mange var på tur i Akkarfjord området. De fleste var til fots, men noen hadde med seg terrengsykler. Her ute kan man gå i timevis alene uten å møte noen en sjel. Som en jeg møtte i nærheten av Kjøttvikvarden sa «det er ikke som vandrestiene sørpå, her slipper du å gå i kø». Dette til tross for at det ifølge flere lokale har vært en stor økning i vandrere og friluftsturister de siste årene.

Cruiseturister ved Gamvikvannhytta Foto: Forfatter

Hetebølger og naturkatastrofer

Jeg avsluttet forrige blogginnlegg ved å stille spørsmålet: «Hvordan reflekterer vandreturistene over hvordan de reiser i en pågående klimakrise?». Samtidig med oppholdet mitt på Sørøya i sommer så herjer skogbranner og hetebølger andre steder i verden. «Helles brenner: situasjonen er ekstrem» skriver Aftenposten (Ekroll, 2023). Dagbladet rapporterer fra Sør-Europa med overskrifter som «Århundrets største brann», «Brann i ferieparadis», «Endeløse flammer» og «Helvete på jord» (Dagbladet, 2023). Canada opplever enorme skogbranner og ifølge NRKs nettavis sprenger skogbrannene i 2023 skalaen (Elster, 2023). Det er varmt også her, lengst nord i Europa. Under feltoppholdet tilbragte jeg en uke i Sandøybotn. 3 dager på rad var temperaturen rundt 30 grader. Det var mange varme dager og lite nedbør gjorde det tørt i marka. Hjemme på Magerøya er det lyngbrann i Falkebergbukta (Finnmarksposten, 2023). Selv om temperaturen ikke er i nærheten av Sør-Europa, så er det en uvanlig varm sommer med flere temperaturrekorder. Metrologisk institutt (2023) melder om «rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer».

For meg er det neste steget i dataproduksjonen å intervjue et utvalg av de jeg møtte i løpet av sommerens feltarbeid. Samtalene med de jeg møtte under feltarbeidet var ustrukturerte og jeg hadde ingen intervjuguide med ferdige spørsmål som jeg fulgte. Det var heller ikke alltid slik at omstendighetene tillot lange samtaler. Erfaringene har likevel vært nyttige og gir meg verdifull innsikt som jeg kan bygge videre på. Ved å gjennomføre intervjuer får jeg muligheten til å fokusere mer målrettet på spesifikke elementer som er sentrale i studien som igjen lar meg produsere mer omfattende data (Matthews, 2018, p. 53).

Referanser

Bernard, H. R. (2017). Research Methods in Anthropology: Qualitative and quantitative approaches (N. E. Roberts, Ed. 6. ed.). Rowman & Littlefield. Dagbladet (2023). Nyhetssaker om: Skogbrann. https://www.dagbladet.no/emne/skogbrann

Ekroll, H. C. (2023, 19.07.2023). Hellas brenner: situasjonen er ekstrem. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/rly5l0/hellas-brenner-situasjonen-er-ekstrem

Elster, K. (2023, 02.10.2023). Årests skogbranner i Canada sprenger skalaen. NRK. https://www.nrk.no/urix/arets-skogbranner-i-canada-sprenger-skalaen-1.16579244

Finnmarksposten. (2023, 12.07.2023). Lyngbrann i Falkebergbukta. Finnmarksposten. https://www.finnmarksposten.no/lyngbrann-i-falkebergbukta/s/5-94-223691

Meterologisk Institutt (2023, 04.09.2023). Sommersesongen oppsummert: Rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer. NTB. Sommersesongen oppsummert: Rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer

Matthews, A. (2018). Ethnographic Approaches to Tourism Research. Qualitative methods in tourism research. Theory and practice. Bristol: Channel View Publications, 50-71.