Denne kollektive erklæringen viser solidaritet på tvers av institusjonene og vår støtte til hverandre for å fremme kjønnsmangfold. Sammen står vi for å dyrke en kjønnsinkluderende kultur og praksis innenfor våre filosofiavdelinger, som vi tror vil øke representasjonen av kvinner og kjønnsminoriteter på alle akademiske nivåer i filosofi, fra studenter til fast ansatte professorer. Denne holdningen kan oppsummeres i de tre overordnede fokuspunktene nedenfor, som etterfølges av en mer omfattende liste:

1. Solidaritet: Organisasjonen tar sikte på å være et kontaktpunkt mellom lokale nettverk med fokus på kvinner og kjønnsminoriteter i filosofi for å fremme en nasjonal samtale ut over lokal innsats. Vi tilbyr et møtepunkt for filosofer for å støtte hverandre i å fremme kjønnsmangfold.

2. Kjønnsinkluderende programmer: Organisasjonen fremmer bevisst bruk av kjønnsinkluderende forskning og undervisning som engasjerer kjønnsminoriteters perspektiver i filosofiens mange delfelt.

3. Kjønnsinkluderende praksis: Organisasjonen fremmer formell og deskriptiv, men enda viktigere også innholdsmessig og symbolsk representasjon av kjønnsminoriteter på filosofiske institutter. Dette innebærer kjønnsinkluderende praksiser innen pedagogikk, ansettelse, kultur og kommunikasjon.

Mange kvinner og kjønnsminoriteter innen filosofi sliter med inkludering ved sine institusjoner. Formene for ikke-inkludering er varierte, men fortsetter ofte som et varig problem fordi disse problemstillingene er individualiserte, samtidig som lik inkludering gjerne blir forstått feilaktig. For å fremme tillit og intellektuell handlefrihet hos alle kjønn, må vi konfrontere problemet strukturelt, noe som betyr å inkludere kjønnsmangfold i selve strukturen i filosofifaget og filosofisk tenkning. Dette inkluderer interseksjonelle og dekoloniale tilnærminger og perspektiver.

Vi kan spore appellen for større inkludering av kvinnelige filosofer og feministisk filosofi i Norge tilbake til midten av 1970-tallet. Den store endringen siden den gang er en forbedring i deskriptiv representasjon, det vil si antall kvinner: Det er nå flere kvinner og kjønnsminoriteter ved filosofiske institutter, men til tross for stor interesse for kjønnsperspektiver blant studenter, holder institusjonene seg til mannssentrerte kanoner. Samlet sett har kvinner og kjønnsminoriteter en tendens til å flytte til andre institutter (studenter så vel som fakulteter), og mange blir maktesløse av den langsomme kjønnsrelaterte fremgangen i filosofiavdelingene i Norge. Denne maktesløsheten er blant annet en konsekvens av manglende forsknings- og undervisningsfokus på feministiske/kjønnsaspekter ved filosofi.

Sammenlignet med filosofiske institutter i utlandet, spesielt i Storbritannia og USA, som for lengst har vært interessert i å forbedre kjønnsmangfoldet, henger norske filosofiavdelinger etter i å anerkjenne feministisk filosofi som en sentral filosofisk disiplin og som gyldige kritiske perspektiver i de fleste filosofiske spørsmål. Norske filosofiavdelinger ligger også bak andre fagområder i landet, som sosiologi, litteratur, arkeologi og kunst, der feministiske teorier og kjønnsperspektiver er bedre integrert.

Feminisme og kritisk tenkning om kjønn har vært et kjernespørsmål i vestlig filosofi siden antikkens Hellas, gjennom opplysningstiden og i samtida. Selv om de fleste kjønnsinteresserte filosofer i dag motsetter seg det kartesiske cogito til fordel for legemliggjøring, elsket opplysningskvinner sinn-kropp-dualisme fordi den tillot dem å argumentere for likhet gjennom rasjonalitet. Å undervise og drive filosofi som om kvinner har vært fraværende eller kjønn ikke har vært en bekymring for filosofien, er i beste fall villedende, spesielt når så mange kanoniske tenkere hadde nedsettende syn på kvinner.

I tråd med Society for Women Philosophers i Storbritannia (SWIP) og American Philosophy Association (APA), hevder vi at utbredelsen av kvinner og kjønnsminoriteter i filosofi, det sosiale miljøet og konstruksjonen av pensum er konstituerende. Dette betyr at det å inkludere kvinner og kjønnsmangfoldige filosofer og feministisk filosofi i pensum er viktig for å fremme velferd og fortsatt interesse for filosofi for studenter og vordende filosofer. Historien viser oss at filosofiske kanoner er konstruerte og ikke bør unntas fra filosofers skarpe og kritiske spørsmål. Kvinner og kjønnsukonforme har skrevet og deltatt i filosofisk utveksling av ideer så lenge filosofi har eksistert. Mange velskrevne antologier, leselister og pensum er laget og kan enkelt tas i bruk.

Solidarity Society står sammen for å fremme disse konkrete målene:

1. Solidaritet – Forbindelse mellom nettverk

a) Organisasjonen arbeider for å skape et møtested for solidaritet på tvers av nettverk ved ulike institusjoner og støtte hverandre i arbeidet med å fremme kjønnsmangfold i norsk filosofi.

b) Organisasjonen arbeider for å støtte medlemmenes faglige utvikling som studenter, PhD, og ansatte som filosofer i midlertidige og faste stillinger.

2. Kjønnsinkluderende programmer – pensum og pedagogikk

a) Pensum og emneplaner: Å inkludere kvinner og kjønnsminoriteters bidrag i pensum og på emneplaner, ikke bare i fag relatert til feministisk filosofi og filosofihistorie, men i hele disiplinen.

Feministisk filosofi i sitt rike omfang bør være en vesentlig del av et bachelorprogram i filosofi. Det skal ikke lenger være mulig å ta en grad i filosofi i Norge uten å bli godt kjent med kvinnelige filosofer og feministisk filosofiske perspektiver på sentrale filosofiske spørsmål.

Likeledes bør det ikke være slik at kvinnelige filosofer er representert på pensum som hovedsakelig eller kun er opptatt av kjønn.

b) Pedagogikk: Er professoren oppmerksom på hva slags perspektiver de respekterer og oppmuntrer til blant studenter? Pedagogikk bør innebære en akutt og inkluderende bevissthet fra professorens side om sin legitimerende funksjon som lærer i filosofiske refleksjoner overfor studenter.

3. Inkluderende kjønnspraksis – innholdsmessig og symbolsk representasjon

a) Det er ikke nok å dekke formell og deskriptiv representasjon for å oppnå et kjønnsinkluderende institutt. Deskriptiv representasjon innebærer å ha medlemmer som representerer/tilhører underrepresentert kjønn, mens innholdsmessig og symbolsk representasjon innebærer å ha medlemmer som spesialiserer seg på feministisk filosofi/kjønn som et filosofisk spørsmål, og at kjønnsperspektiver inkluderes som mulige perspektiver i de fleste filosofiske underdisipliner.

b) Organisasjonen arbeider for å fremme bruk av kjønnsinkluderende praksis for rekruttering ved de ulike institusjonene. Dette kan for eksempel innebære å revurdere ansettelseskriterier som uforholdsmessig favoriserer et dominerende representert kjønn.

c) Organisasjonen arbeider for å støtte forbedring av instituttkulturen, slik som tilpassede mentormuligheter og kollegastøtte med et inkluderende kjønnsfokus.

d) Organiseringen arbeider for å støtte bevisst inkluderende kommunikasjonsstrategier, for eksempel kjønnsinkluderende språk i kommunikasjon med studenter og samfunnet. Dette kan for eksempel innebære å henvende seg til mennesker med deres foretrukne pronomen.