Derfor har UiT signert Barcelona-erklæringa

Dette gjeld fleire delar av forskingsprosessen: forskingsresultat blir publiserte med open tilgang, forskingsdata blir delt
ope, det same med kjeldekode, labbøker, osv.

Men forskingsinformasjonen – dvs. metadata om forskningsresultat, finansiering, organisasjonar, bidragsytarar osv. – er derimot fortstatt i stor grad låst bak betalingsmurar og i proprietære system. Dette hindrar rettvis tilgang, fordi
det ikkje er alle forskingsinstitusjonar som kan ta seg råd til å kjøpa dyre tenester som Scopus eller Web of Science. Internasjonale universitets-rangeringar støttar seg også på slike lukka system for forskingsinformasjon. Dette gjer at kåringane blir lite transparente. 

UiT Noregs arktiske universitet er det første norske universitetet som signerer Barcelona-erklæringa for open forskingsinformasjon. Dette er ikkje berre ei symbolsk handling, men ei konkret forplikting til å bidra til meir opne, transparente og rettvise system for forskingsinformasjon.

Her er fire grunnar til at UiT har signert Barcelona-erklæringa:

1. Openheit som norm. Openheit og transparens er ein styrke som gir eit betre grunnlag for
beslutningsprosessar, kunnskapsdeling, samarbeid og innovasjon. Barcelona-erklæringa
forpliktar oss til å gjera openheit til standarden for forskingsinformasjon. Dette gjeld ikkje
berre i forskingsproduksjonen, men også informasjon vi brukar på andre måtar, slik som
metadata for å evaluera forsking og forskarkarrierer, og som eit grunnlag for strategiske
avgjersler.

2. Meir rettvise system og tenester. For å oppnå openheit må me bruka system som støttar
opne standardar. Mange forskingsdatabasar i dag, som Scopus og Web of Science, avgrensar
tilgangen til metadata. Dette skapar ulikskapar i kven som kan bruka informasjonen. Opne
løysingar, som OpenAlex, gir fri tilgang til bibliografiske data. Slike løysingar er avgjerande
for å sikra rettvis tilgang til forskingsinformasjon.

3. Stønad til opne infrastrukturar. Openheit krev robuste infrastrukturar. UiT bidrar
allereie gjennom ulike tenester, med ope vitenarkiv (Munin), dataarkiv (DataverseNO), og
publiseringskanal (Septentrio) som gjer metadata fritt tilgjengelege for alle. Ved å signera
Barcelona-erklæringa forpliktar vi oss til å støtta, utvikla og bruka opne infrastrukturar, og
det er ei investering i framtidas forskingssystem.

4. Samarbeid for openheit. Overgangen frå lukka til opne system krev kollektiv innsats.
Barcelona-erklæringa oppfordrar til samarbeid mellom institusjonar for å dela erfaringar og
koordinera tiltak. Å vera ein del av denne globale rørsla er ein styrke for UiT. UiT er det
første norske universitetet til å signera Barcelona-erklæringa, vi håpar vi ikkje blir det siste.
Vi oppfordrar alle norske universitet og forskingsinstitusjonar til å bli med. Saman skapar vi
eit forskingssystem der openheit er normen, ikkje unnataket.