Smarttelefonen kan hindre for tidlig død

Smarttelefoner kan enkelt bidra til å redusere dødeligheten blant voksne i Norge og de fleste andre land.

To som jogger, sett bakfra
Hvor fysisk aktiv du er, henger sammen med risikoen for flere sykdommer som kan føre til tidlig død. Foto: Mostphotos
Portrettbilde av Løchen, Maja-Lisa
Løchen, Maja-Lisa maja-lisa.lochen@uit.no Professor i forebyggende medisin
Portrettbilde av Gram, Inger Torhild
Gram, Inger Torhild inger.gram@uit.no Professor
Publisert: 20.04.22 13:51 Oppdatert: 20.04.22 13:58
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Helse og velferd Teknologi

Vi har, trolig som de første i verden, utviklet og testet en smarttelefonløsning som ved hjelp av en kort spørreundersøkelse kan berge liv.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i de aller fleste landene i verden, er sykdommer som ikke smitter:

  • Kreft
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Kroniske luftveissykdommer
  • Diabetes

Fire av risikofaktorene for disse sykdommene er de samme: Tobakksbruk, for mye alkohol, for lite fysisk aktivitet og usunt kosthold.

Enkel løsning

Ved å samle inn data om risikofaktorene på smarttelefonen og gi en tilpasset tilbakemelding til hver enkelt, kan man sette inn forebyggende tiltak som treffer riktig målgruppe til riktig tid, og dermed bidra til at tallet over for tidlig døde går ned. Vår pilotstudie viser at det fungerer. En enkel smarttelefonløsning bidrar til å redusere for tidlig død.

Globalt helsemål

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt mål om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med en tredjedel innen 2030, sammenliknet med 2015-nivået. For å nå dette målet trenger vi kunnskap om hvordan forekomsten av de fire nevnte risikofaktorene endres over tid. Vi visste at det ikke ble samlet inn data årlig om disse risikofaktorene i Norge, og vi ønsket å gjøre noe med dette.

Gjennomføring av to undersøkelser

Høsten 2019 sendte prosjektet ut en tekstmelding (SMS), med invitasjon om å svare på livsstilsrelaterte spørsmål til 11 000 personer i alderen 16–69 år. Disse ble tilfeldig valgt fra Folkeregisteret (1000 fra hvert av de elleve fylkene). Nesten 22 prosent valgte å svare på hovedundersøkelsen.

Til den andre undersøkelsen ble det invitert et tilfeldig utvalg på 100 personer fra hvert fylke som ikke hadde svart på hovedundersøkelsen. Alle data, unntatt bostedsfylke, var selvrapportert.

Veien videre

Nå inngår pilotundersøkelsen vår i det store EU-finansierte prosjektet WARIFA som koordineres av Nasjonalt senter for e-helseforskning, og der vi fra UiT er partnere. Her håper vi å få videreutviklet idéen med å gi personlige tilbakemeldinger til deltagerne basert på hva de svarer på spørsmål om risikofaktorer. Målet til WARIFA er å utvikle en personlig risikovarslingsmodell via en kunstig intelligensløsning. Denne kan så brukes til livsstilsendringer og til å forebygge for tidlig død av de fire ikke-smittsomme sykdommene.

Om prosjektet

  • Nasjonalt senter for e-helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet og teknologiselskapet Healthcom AS er partnere.
  • Norges forskningsråd støttet pilotprosjektet «Helse og Sykdom». Resultatet ble en smarttelefonløsning som kartla de fire risikofaktorene for fire ikke-smittsomme sykdommer hos et tilfeldig utvalg personer.
  • Undersøkelsen hadde 26 spørsmål: Åtte om sosioøkonomiske faktorer, 17 om de fire risikofaktorene og ett om ikke-smittsomme sykdommer.
  • Healthcom AS sendte ut undersøkelsen og utviklet den skybaserte løsningen for å høste og videreformidle dataene.
  • Undersøkelsen er nå del av EU-prosjektet WARIFA (Watching the risk factors). Seks europeiske land deltar i fire år.
  • Les mer på prosjektets nettside
  • Her kan du lese hele artikkelen

Løchen, Maja-Lisa maja-lisa.lochen@uit.no Professor i forebyggende medisin
Gram, Inger Torhild inger.gram@uit.no Professor
Vi anbefaler