Ivrer for irsk kultur

Ruben Moi ivrer for nordirsk poesi, noe som nylig fikk han invitert til Kongens middagsbord.

Sojtaric, Maja
Publisert: 15.01.09 15:05 Oppdatert: 15.01.09 15:42

 

Det er folkemusikken, og ikke minst populærmusikken med U2 i spissen, som anses som en av Irlands store kulturelle eksportartikler. Men Irland har sammen med Nord-Irland også stått for fire Nobelprisvinnere i litteratur: William Butler Yeats, George Bernard Shaw, Samuel Beckett og Seamus Heaney.

Det kan også nevnes at av 15 engelskspråklige poeter som var samlet i Penguin Anthology of Contemporary Poetry i 1982, er syv irske.

- Jeg var på besøk i Belfast i 1992, seks år før fredsavtalen. Det var et sterkt militært nærvær i gatene, og byen så ut som en krigssone. Og jeg tenkte: Hva i himmelens navn skriver forfattere om her, i motsetning til det de skriver på fortauskafeene i Paris?, forteller Ruben Moi.

Moi endte opp med et hovedfag om nobelpoeten Seamus Heaney og doktorgrad om en annen irsk samtidspoet, Paul Muldoon, under beltet. Denne kompetansen førte til at han nylig ble invitert til middag på Slottet da Irlands president Mary McAleese var på statsbesøk i Norge.

The Troubles - poesi og propaganda

Veggmalerier med politiske tema har blitt selve symbolet på splittelsen i Nord-Irland. Ofte forestiller de IRA-forkjempere, eller protestantiske helter. Foto: PPCC Antifa/flickr.com

Fra 1968 til 1998 så man en av de store konfliktene i moderne tid utfolde seg i Nord-Irland. Denne konflikten ble lokalt kalt The Troubles.

- Ingen forfattere kunne slippe unna The Troubles. Men hvis de skrev om det, sto de i fare for å utnytte menneskelig tragedie. Hvis de ikke skrev om det, mistet de legitimitet hos sine egne. Det var en stor utfordring for diktere å finne en balanse mellom poesi og propaganda.

Den nordirske fredsprosessen er i disse dager 10 år gammel, og de som var for eksplisitte og propagandistiske i sine dikt har allerede falmet som diktere. Den som fortsatt skinner, er Nobelprisvinneren fra 1995, Seamus Heaney. Også Michael Longley, Paul Muldoon, Medbh Mc- Guckian, og Derek Mahon står sterkt.

- Nobelprisen i litteratur har alltid vært politisk og kom i dette tilfellet i forkant av fredsprisen av 1998. Seamus Heaney var dermed meget politisk korrekt for sin tid. I 70-årene var han urettferdig karakterisert som IRAs poetiske vinge, men han var faktisk kritisk, både til sitt eget katolske samfunn, og til IRAs aktiviteter, forteller Moi.

Betatt av stillhet
For tiden forsker Moi på ekfrasen i nordirsk samtidspoesi. Mois prosjekt er en del av Border Poetics som er et satsingsområde ved Institutt for litteratur og kultur ved Universitetet i Tromsø.

Ekfrasen bryter sjangerinndelingen mellom litteratur og annen kunst, og ofte innebærer den at malerier og skulpturer blir tematisert i dikt.

- Sammenstillingen av maleri og skrift inviterer til kunstnerisk utveksling og grenseoppløsning. Nesten alle poeter har skrevet ekfrasiske dikt, men den av de nordirske poetene som utmerker seg i dette, er Derek Mahon.

Mahon har blant annet skrevet dikt om Edvard Munch, og skagenmaleren P. S.Krøyers verk.

- Jeg tror Mahon er betatt av maleriets stillhet, det statiske i maleri som inviterer til et øyeblikks meditasjonsprosess. Han har skrevet jevnt om maleri i 30 år og opprettholdt det estetiske herredømmet i et nærmiljø som har vært fryktelig kuet av politisk undertrykkelse.

- Hvis Heaney er kjent som promotør for sin katolske bakgrunn, er Mahon kjent for sin fordømmelse av den protestantiske tradisjonen. Han var skrekkslagen over fordommene fra protestantiske paramilitære miljøer og den politiske undertrykkelsen av det katolske samfunnet.

Det er også en sterk polarisering i estetisk tradisjon hos de to. Mens Heaney ofte skriver om det rurale og er fascinert av det gamle, er Mahon en opplagt urban dikter, sier Moi.

Mangfoldige Irland

Ruben Moi foran et bilde av de litterære helter som Irland har fostret. Foto: Privat.

I tillegg påpeker han at den sterke klostertradisjonen i Irland var tidlig ute med å holde skriftkulturen og spiritualiteten ved like.

- Det kan også godt være at det å ha vært dominert av en så sterk kultur som engelsk i alle år førte til en tradisjon av brudd og opprør i tematikk og estetikk i nordirsk dikterkunst. Moi trekker frem blant annet Irlands, og ikke minst Nord-Irlands, anstrengte og kompliserte forhold til England som det som gir den irske kulturen slik ufattelig mangfold.

- I tillegg kan man ikke underslå at The Troubles har hatt mye å si. Selv om mange av de nordirske poetene uansett ville ha vært anerkjente, er det ikke sikkert at de hadde vært like kjente uten The Troubles. Først og fremst fordi konflikten har en tematisk betydning i diktene, men også av den enkle grunn at verdenssamfunnets øyne var rettet mot Nord-Irland.

Også tospråkligheten i Irland er til fordel for kulturens utvikling. Seamus Heaney er opptatt av det engelske språket, og det er også det engelske språket som gir de irske poetene et stort nedslagfelt.

- Heaney brukte å si at det engelske språket er et våpen i irske hender, forteller Moi.

Nord-Irland i dag

Nord-Irland er et helt annet sted nå enn for 15 år siden.

- Belfast har blitt forvandlet fra en krigssone med militære kjøretøy i gata til en dynamisk og progressiv metropol.

Det finnes få spor etter The Troubles og politisk konflikt i dagens nordirske samtidspoesi, mens dette var hovedtema i 70- og 80-årene. Det dukker opp ganske mange nye, unge diktere i Nord-Irland i dag. Har man en Nobelvinner innenfor en gren så er det enkelt å rekruttere. Muligheten er stor for at en av de yngre dikterne snart vil komme inn i verdens synsfelt.

 

Sojtaric, Maja
Publisert: 15.01.09 15:05 Oppdatert: 15.01.09 15:42
Vi anbefaler