Med rett til å ta seg til rette
Du kan kjøpe en eiendom, betale for den og sitte med skjøtet – og likevel miste den. Slik Staten gjorde i Kåfjord.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
 |
Svartskogen ble tatt fra eierne og gitt til lokalbefolkningen, med henvisning til reglene for alders tids bruk. Foto: Rune Sundelien |
Høyesterett, 5. oktober 2001: Befolkningen i Manndalen i Kåfjord venter spent på domsavsigelsen. I over 100 år har manndalingene kjempet mot Staten om retten til det 116 kvadratkilometer store utmarksområdet Svartskogen. Staten står som eier, men befolkningen i Manndalen har benyttet området til hogst og beite så lenge man kan huske. Hvem har rett til Svartskogen?
Ulovfestede regler
- Høyesterett konkluderte med at ikke bare hadde innbyggerne i Manndalen bruksrett til Svartskogen, de hadde drevet så omfattende bruk av området over så lang tid at det samsvarte med full eiendomsrett, forteller førsteamanuensis Gunnar Eriksen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.
- Dommen hadde grunnlag i reglene for alders tids bruk.
Disse reglene kjenner Eriksen bedre enn de fleste, kanskje alle. Han har nylig gitt ut en bok om den diffuse og mystiske delen av norsk lov som kalles "alders tids bruk".
- Alders tids bruk er ulovfestede regler, de er ikke nedskrevet, og må derfor tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Det er en stor utfordring å si noe allmenngyldig om disse reglene, men det har jeg altså prøvd, forteller Eriksen.
- Reglene beskytter den som uten rett tar seg til rette på annen manns eiendom. Mange synes dette høres uhyrlig ut, men reglene forutsetter at man åpent, uten å skjule noe, bruker annen manns eiendom i god tro på at man har rett til det.
 |
Førsteamanuensis Gunnar Eriksen ved Det juridiske fakultet, UiT, står bak boken Alders tids bruk. Foto: Torbein Kvil Gamst |
Bruken må dessuten ha funnet sted i 50 år eller mer, noe som ofte betyr at eierforholdene i utgangspunktet er uklare. Svartskogsaken er et godt eksempel.
- Danskekongen Fredrik III solgte mesteparten av Nord-Troms i 1666, for å dekke inn økonomiske tap i forbindelse med krigføring. Svartskogen ble da en del av det såkalte Skjervøygodset. Enken etter den siste godseieren, Ovidia Lyng, døde i 1848 og godset ble da kjøpt av Foreningen til Ophævelse af Leilendingsvæsenet i Skjervø, forteller Eriksen.
På slutten av 1800-tallet kommer Svartskogen i statlig eierskap. Området forvaltes av ulike statlige organer frem til 1980, da Direktoratet for Statens skoger, nå Statsskog, overtar ansvaret. Svartskogen har hatt mange eiere siden Fredrik III, men lokalbefolkningen i Manndalen har benyttet området hele tiden og blir i 2001 erklært rettmessige eiere.
- Svartskogsaken viser at reglene om alders tids bruk fremdeles er aktuelle og viktige. De har kraft til å endre eierforhold til faste eiendommer og fremstår derfor som et mektig virkemiddel. Du kan ha kjøpt eiendommen, betalt den og sitte med skjøte, men likevel risikere å miste den, påpeker Eriksen.
Loven skal oppdra
Gunnar Eriksen ser klare moralske tendenser i reglene om alders tids bruk.
- De er et utslag av et ønske om å belønne den flittige og straffe den late. Mye av lovverket og jusen har en slik oppdragende funksjon. Alders tids bruk kan føre til at folk som eier store eiendommer, men ikke benytter seg av dem på en samfunnsøkonomisk ganglig måte, mister eiendomsretten eller må se den begrenset av tredjemenns bruksrettigheter.
- Tanken er at produksjonsressurser ikke skal ligge brakk. Alders tids bruk er et ris bak speilet for de som eier hundrevis av kvadratkilometer med eiendom som ikke blir holdt i hevd.
Moralen som ligger til grunn for alders tids bruk er tidløs, og reglene har en historie så lang at man ikke kjenner begynnelsen av den.
- Det er snakk om en rettslig grunnforestilling om retten til bruk av eiendom og natur knyttet til livberging og eksistensgrunnlag. Den forestillingen har eksistert så lenge menneskeheten har eksistert, men første gang vi ser at regler om alders tids bruk får konkret innhold, er i romerretten, sier Eriksen.
- Reglene har altså vært en del av europeisk rettshistorie siden før Kristus.
Den første i Norge
Til tross for at alders tids bruk er et eldgammelt konsept, er Gunnar Eriksens bok den første i Norge viet utelukkende til disse reglene. Det måtte bli Eriksen som skrev den; han har fordypet seg i temaet siden studenttiden på slutten av 80-tallet. Boken er basert på doktoravhandlingen hans fra 2007.
- Jeg er veldig fornøyd med å få utgitt avhandlingen som bok, ikke minst fordi jeg vet at den kommer til å bli til stor nytte både for domstoler og privatpraktiserende advokater, sier forfatteren, som nøt å lage Alders tids bruk.
- Jeg har fått anledning til å glede meg over å analysere og systematisere et omfattende domsmateriale. For en fagmann er det å lese en høyesterettsdom som for vanlige mennesker å lese en god roman, forsikrer Gunnar Eriksen.
