Styrker nordnorsk forskning
Forskningsrådet vil over åtte år styrke forskningen i Nord-Norge. På sikt er det snakk om en satsing verd hundrevis av millioner kroner.
![]() |
Millioner skal brukes på blant annet å styrke relevant forskning på reiseliv. Foto: Bjørnar Hansen. Copyright: Destinasjon Tromsø |
Norges forskningsråd (NFR) inviterer til høring i Tromsø 4. november i år. Temaet er en ny satsing for styrking av kunnskapsmiljøer i Nord-Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Tanken er at en slik satsing vil gjøre det mer smidig å opprettholde aktuell og relevant næringsvirksomhet i Nord-Norge.
- Utgangspunktet for dette prosjektet er at regjeringen ville iverksette tiltak hvor forskningsmiljøene kan bidra til næringsutvikling i Nord. Slik forskningskompetanse tar lang tid til å bygge opp, og Forskningsrådet legger opp til en satsing over 8 år, forteller Eirik Normann som er avdelingsleder i NFR.
Hundrevis av millioner
Det er i regjeringens budsjettforslag for 2009 satt av 35 millioner kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter til denne nye strategiske satsingen. Men på sikt kan det bety at hundrevis av millioner blir investert i nærings- og kunnskapsutvikling i de tre nordligste fylkene.
- Eneste vi vet sikkert er at satsingen baseres på en bevilgning på 35 millioner kroner i 2009. Men vi forventer at regjerningen på sikt skal bruke tilstrekkelig med midler på et fåtall satsinger som kan bli store og tunge. Hvis bevilgningsnivået holder seg på 35 millioner per år, er det snakk om opp imot 300 millioner kroner i løpet av de neste åtte årene, forteller Normann.
I praksis betyr dette at det vil bli gitt støtte over flere år til store prosjekter innen reiseliv og arktisk teknologi. Man kan søke om midler for å styrke samarbeid om konkrete forskningsprosjekter, forskerutdanning, rekruttering og professor 2 ordninger. Målgruppen er universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark.
Forutsetter samarbeid
To stikkord er viktige i denne satsingen: samarbeid og næringsliv.
- Prosjektene som får midler må gjenspeile at forskningsmiljøene samarbeider på tvers av institusjonene og regionene, slik at vi får bygget opp nettverk og felles kompetanse. Den grunnleggende tanken er at næringslivet tjener på dette. Det er også en forutsetning i prosjektene at næringslivet deltar i utformingen av disse prosjektene, og at satsingen er relevant for næringslivets behov, fortsetter Normann.
For Universitetet i Tromsø er dette gode nyheter.
- Reiseliv og arktisk teknologi er en del av satsingen til Universitetet i Tromsø, og et område hvor vi ser muligheter og ønsker større aktivitet. Det er nå viktig at forskningsmiljøene kommer med innspill om hvordan en slik satsing bør konkretiseres. Forskere har en genuin mulighet til å fortelle noe om hvilken faglig innretning denne satsingen bør ha. Det er også positivt at Forskningsrådet fokuserer på samarbeidsrelasjoner i stedet for å gjøre dette til enda en konkurransearena, sier Tore Guneriussen fra Forsknings- og studieavdelinga ved UiT.



