Albert Åberg bidrar til å trygge barn

Før i tida tenkte man at skremmende nyheter var noe man skulle skjerme barna fra. I dag er det mer vanlig å snakke med barna, i alle fall de større barna. Statsministeren inviterer barn til pressekonferanser om koronaviruset. På skolen forklarer lærere om korona, om krigen i Ukraina – og SuperNytt og Aftenposten Jr. følger opp med alderstilpassede reportasjer med trygghetsskapende kunnskap om skremmende hendelser.

– Vi har kommet langt med å trygge barn gjennom samtaler – slik at skremmende nyheter kan bli mindre skremmende, mer begripelig og dermed mer håndterbart, sier professor Jon-Håkon Schultz ved UiT Norges arktiske universitet.

Han forsker på barn og traumer.

Schultz ble invitert av familien til Gunilla Bergström til å skrive en veileder om Albert Åberg og Soldatpappaen som nylig ble trykket opp i nytt opplag, sammen med flere andre Albert Åberg-bøker, i forbindelse med at det er 50 år siden Albert Åberg ble skapt.

Les også: Lærere er utrolig viktige for ukrainske barn: – De kan bidra til å forebygge traumer

Veileder barnehager og skoler

Schultz har samarbeidet med Bergström-familien om veilederen som gir praktiske råd til de som jobber i barnehage og skole.

– Når det gjelder de yngre barna, 4- og 5-åringene så gjenstår det mye arbeid. Her er det store variasjoner i hvilken samtalestøtte de mottar i barnehagen – og hjemme, sier Schultz.

– Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene øker faren for at de blir redde, sier Schultz.

Professor Jon Håkon Schulz. — Professor Jon-Håkon Schultz forsker på barn og traumer ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Ingebjørg Kårstad

Det er her Albert Åberg og soldatpappaen kan være et redskap for å invitere til samtale. Det var derfor Gunilla Bergström skrev boken i 2006. Den var viktig da – men boken er kanskje vel så viktig i dag for å hjelpe oss til å trygge de eldste barna i barnehagen, i forhold til massive nyhetsdekninger om krig og katastrofer.

I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter.

– Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene øker faren for at de blir redde, sier Schultz.

En pioner i å snakke med barn

Han forteller at da Gunilla Bergström skrev Albert Åberg og Soldatpappaen i 2006 var hun en pioner med å argumentere for at barn kan beskyttes mot skremmende nyheter om krig og vold gjennom samtalen som redskap.

Dette er helt i Schultz sin ånd. Han har selv reist flere ganger til flyktningeleirer og sett hva krig gjør med barn, og blant annet utviklet en metode sammen med Flyktninghjelpen for å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig og hjelpe dem til å mestre skolen.

– Tidligere var den rådende strategien og skjerme barn mot skremmende nyheter. I dag tenker vi at den beste beskyttelsen handler om å involvere barn – de involveres og trygges gjennom samtalen. Dette gjelder barn i Norge og det gjelder for flyktninger fra Ukraina som har kommet til Norge, sier Schultz.

Spørsmål om krig

– Mottoet i dette arbeidet er at det er urettferdig at barna skal gå rundt å være redde når de ikke trenger å være det – bare fordi vi voksne ikke har tatt oss tid til å snakke med barna, mener Schultz.

Han forteller at barn har mange spørsmål når det skjer skremmende ting.

Albert og Hamdi leker krig hvor de ruller seg inn i tepper og leker med laserpistol. — Albert og Hamdi leker mye krig selv hvor de ruller seg inn i tepper og leker med laserpistol. – Albert Åberg viser vei for hvordan vi kan bygge vennskap med de som har opplevd krig og hvordan vi kan snakke om krigen, sier professor Jon Håkon Schulz. Illustrasjon: Gunilla Bergström

Noen spørsmål som norske 4-5-åringer stilte rett etter krigsutbruddet i Ukraina var blant annet: Når skal de slutte å krige? Kan det bli krig igjen i Norge? Hvorfor kriger de? Hvorfor kriger de på natta?

Andre barn lurte på: Hva skjer med de barna som mister mamman og pappan? Mister vi huset? Kan de i krigen komme og bo hos oss? Hvordan greier de å flykte når det er krig? Hva skjer med mennesker som ikke kan å gå, som vil flykte?

– Mottoet i dette arbeidet er at det er urettferdig at barna skal gå rundt å være redde når de ikke trenger å være det – bare fordi vi voksne ikke har tatt oss tid til å snakke med barna, mener Schultz.

Les også: Hvordan snakke med barn om krig og skremmende nyheter?

Mening i det meningsløse

Veilederen som Schultz har skrevet til Albert Åberg-boken forklarer blant annet hvordan vi kan snakke sammen, hvordan man kan ivareta barn som har opplevd krig, hvordan man kan snakke barn om krig og skremmende nyheter, og hvordan man kan samarbeide med foreldre. Den er i hovedsak skrevet for førskolelærere og lærere som møter barn i alderen 5 til 8 år, men kan også være nyttig for andre.

– Albert Åberg og soldatpappaen, er en genial liten bok. Boken hjelper oss til å sette ord på det som ikke kan sies og å finne mening i det meningsløse. Albert Åberg viser vei for hvordan vi kan bygge vennskap med de som har opplevd krig og hvordan vi kan snakke om krigen, sier professoren.

Utgangspunktet for veilederen er krigen i Ukraina, men den er likevel også relevant for andre kriger og konflikter – og andre skremmende hendelser som skaper store oppslag i media.

Se veilederen her: Albert Åberg og soldatpappaen

Om Albert Åberg:

Albert Åberg ble skapt av Gunilla Bergström for mer enn 50 år siden, men han er fortsatt mellom fire og syv år gammel. Bergström har skapt et univers der Albert Åberg utforsker verden og livet gjennom 21 bøker. Bøkene er oversatt til mer enn 40 språk og leses av barn over hele verden. Barna kjenner seg igjen i små og store utfordringer fra hverdagen. Den siste boka Albert Åberg og soldatpappaen handler om krig og vold. Boken ble skrevet i 2006, men er kanskje enda mer aktuell i dag.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.04.23 10:45 Oppdatert: 06.06.24 13:03

Helse og velferd Kunst og kultur Pedagogikk