Arkeologistudentene på topp

Ingen er mer fornøyd med studiet sitt ved UiT, enn arkeologistudentene. Dette viser ferske tall fra Studiebarometeret, Norges største studentundersøkelse.

Studenter på feltkurs
Arkeologistudenter på feltkurs i arkeologisk utgravning i Skibotn, 2021. Foto: Torgeir Nordkild
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 16.02.23 09:00 Oppdatert: 16.02.23 10:36
Om UiT Studentliv / Studier

Studiebarometeret er en undersøkelse utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene legges fram i dag. 

Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til norske universiteter og høgskoler hver høst. I undersøkelsen blir studentene spurt om temaer som for eksempel studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans, undervisning og veiledning, samt vurderingsformer – og alt rangeres på en skala fra 1 til 5 poeng.

Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.

Systematisk arbeid gir resultater

Det er mange studier som får god skår. Både bachelorstudentene i fysioterapi og arktisk friluftsliv og naturguiding gir 4,7 poeng, mens de som studerer til bachelor i nautikk eller geologi gir en skår på 4,5 poeng. Studentene ved UiTs nyeste tilskudd, Nordland kunst- og filmhøgskole i Kabelvåg, er også fornøyd og gir en samlet skår på 4,4 poeng.

Portrett Tveiterås
Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning UiT Foto: David Jensen

Aller øverst troner bachelorstudiet i arkeologi, som får en samlet skår på 4,9 poeng.

– Her ser vi resultatet av at dette instituttet har jobbet godt og systematisk med utdanningskvalitet, sier Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

Det bekreftes av Åsne Ø. Høgetveit, leder ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi.

Hvert årskull på bachelorstudiet består av 20 studenter, og Høgetveit sier kvalitetsarbeidet har høy prioritet.

– Arkeologi er et fag der man jobber tett i lag. Dette fører til at det er et godt fagfelleskap mellom studentene, men også mellom studenter og ansatte og ikke minst praksisfeltet, forklarer Høgetveit.

Høgetveit portrett
Instituttleder Åsne Ø. Høgetveit.Foto: Martin Ellingsen

Hun roser både ansatte og studenter for at de sammen klarer å lage et godt studiemiljø.

– Her har det vært jobbet mye, både i felten og ved at de bygger faglige nettverk seg imellom, men også med potensielle arbeidsgivere, sier Høgetveit.

Leder av Studentparlamentet, Jonas Toft, er opptatt av at UiT bruker de positive erfaringene konstruktivt.

– Det er flott å se at UiT har så mange studier som skårer høyt. Her kan UiT dra lærdom av disse studiene, og strekke seg for å få samme resultatet på andre studier, sier Toft.

UiT ligger på snittet

Når det gjelder det generelle inntrykket, så får UiT en overordnet skår på tilfredshet på 3,8, noe som er det samme som landsgjennomsnittet. Dette er en nedgang fra 2021, da UiT fikk en skår på 4, da også det samme som snittet i resten av landet.

– Vi ser sannsynligvis resultatet av at det nå er ekstra krevende tider for alle grupper i samfunnet, også studentene, sier Tveiterås.

NOKUT skriver i sin pressemelding at selv om studenter ved norske universitet og høgskoler i hovedsak er tilfreds med studieprogrammet de går på, så er den generelle trenden at de er mindre tilfredse nå, enn før.

Studiebarometeret viser at 67 prosent av UiT-studentene er enig eller helt enig i påstanden «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på».

– Det er en liten nedgang fra i fjor, og vi er nysgjerrige på hva dette skyldes. Vi ser nå på tallene og vurderer hvordan vi kan justere og bedre studiekvaliteten, sier Tveiterås.

Studentparlamentsleder Jonas Toft har også bitt seg merke i at trivselen har sunket litt.

Toft portrett
Leder av Studentparlamentet, Jonas Toft. Foto: Studentparlamentet

– Nedgangen er nasjonal og bekrefter det vi allerede vet: det er mye som er ugjort i arbeidet med studenttrivsel. Jeg håper at nasjonale styringsmakter tar resultatene på alvor, og ser det i sammenheng med andre studentundersøkelser, slik som Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), sier Toft.

Toft peker på at slike undersøkelser går inn i det helhetsarbeidet som gjøres for å bedre trivselen hos studentene, og at dette er et samarbeid mellom Studentparlamentet, UiT og Samskipnaden.

– Studiebarometeret viser at det er noe vi lykkes med, men at vi fremdeles har en vei å gå for å komme dit vi ønsker å være. Målet vårt er ikke at UiT skal være på snittet, men at vi skal være best, sier Toft.

Bruker resultatene for å bli bedre

Som et breddeuniversitet med over 260 studieprogram jobber UiT hele tiden med å gjøre kvaliteten på studiene bedre. Tallene fra Studiebarometeret brukes aktivt i dette arbeidet.

Studiebarometeret begynte med nasjonale målinger i 2013 og det er derfor mulig å se utvikling over tid. Noen studier er relativt stabile, mens i andre tilfeller kan det variere mer.

– Vi er bevisst på å alltid se dette litt over tid, det kan være gode grunner til at det svinger litt. Når det er spesielt dårlige resultater på et studieprogram, så er vi likevel raskt ute med å se på om det er strakstiltak vi kan sette i gang, sier Tveiterås.

Også i år har UiT en høy svarprosent. 47 prosent har respondert på undersøkelsen, mot landsgjennomsnittet på 39 prosent.

– Vi ser at godt over 2000 av de som er spurt hos oss har tatt seg tid til å svare. Vi jobber aktivt hvert år med å oppfordre så mange som mulig til å svare, nettopp fordi vi bruker disse tilbakemeldingene til å bli bedre, sier Tveiterås.

Bedrer studentlivet

Sammen med Samskipnaden har UiT de siste årene jobbet med et konkret prosjekt for å gjøre livet som student enda bedre. Prosjektet kalles «Levende campus» og er støttet av Helsedirektoratet.

Gjennom en rekke konkrete tiltak legges det til rette for både sosiale og faglige tiltak som skal øke trivsel, samhold og utbytte for studentene.

Prosjektet startet ved UiT i Harstad i 2019, og resultatene har vært så positive at prosjektet nå er utvidet til å gjelde campusene både i Alta og Narvik, samt ved det største fakultetet UiT har i Tromsø, Det helsevitenskaplige fakultet.

– Som alle andre, så lever studentene «hele» liv. Det er minst like viktig at de trives og har det bra som student, som at kvaliteten på studiene er bra. Derfor er jeg veldig glad for at vi blant annet gjennom slike prosjekter kan jobbe mer aktivt for å gjøre totalpakken bedre for studentene våre, sier Tveiterås.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 16.02.23 09:00 Oppdatert: 16.02.23 10:36
Om UiT Studentliv / Studier