– UiT har de fineste parkene i hele Nord-Norge
Det sier sjefsgartner Petra Nordgård, og mener forklaringen er UiTs satsing på parkdrift og hennes fantastiske gartnerteam. De hevder på sin side, at Petra er verdens beste sjef.
Nå trer hun av, 45 år etter at hun plantet sitt første tre på Campus Tromsø.
De får jobben gjort
– Det er en skitjobb det her. Det er mye artigere å være ute, sier Petra Nordgård.
UiTs sjefsgartner troner øverst på et stillas i administrasjonsbygget. Det er mandag morgen, klokka knapt 8, og rundt henne er fem–seks gartnere i full sving.
– Det er klatrefiken. De må skjæres ned hvert femte til sjette år, sier hun, og peker på grønnplantene som dekker veggene i inngangspartiet.
I løpet av én time, mens vi andre knapt har rukket vår første morgenkaffe, er jobben gjort. Og nå er hun også ferdig med alle de andre oppgavene hun skulle ha gjort ved UiT.
Petras skaperverk
Hvis du har vært på universitetet i Breivika, har du kanskje lagt merke til de perfekt komponerte blomsterbedene, de fargesterke blomsterkronene, de velfriserte plenene og alléene med trær – nå i lysende høstfarger.
Det er Petra & co sitt skaperverk, og for mange, de flotteste parkene i byen.
– Det er de fineste parkene i hele Nord-Norge, sier Petra uten blygsel, og forteller at de hele tiden får tilbakemeldinger fra folk som setter pris på jobben de gjør.
Stabsleder Jan Peter Eidsmo kan bekrefte det.
– Etter at Petra tok tak i utearealene, ble kvaliteten virkelig hevet, og vi fikk positive tilbakemeldinger på hvor fint det ble.
40 000 løkplanter
Det var i 1977, da det første bygget reiste seg, at Petra plantet de første trærne i Breivika. Etter flere år med eget firma og 25 år med engasjementer ved UiT, ble hun fast ansatt for 13 år siden.
Hun fikk ansvar for alle utearealene i Tromsø, det vil si 55 000 kvadratmeter gress og 15 000 kvadratmeter med busker, stauder og sommerblomster.
Antall tulipaner, favorittblomstene til Petra, sier også noe om størrelsen.
– Vi planter 40 000 forskjellige løkplanter hvert år, og nå har vi nettopp satt ned 2 500 løker som blir til tulipaner neste vår, sier hun.
Det tyngste arbeidet
Det er et variert arbeid, men også fysisk hardt.
– På våren må vi rake 36 tonn strøgrus, spa det opp i bøtter og tømme det i hengerne. Det er det tyngste arbeidet, sier Petra.
For de av oss som jobber på kontor og har gått forbi gartnerne når det sludder i mai, er det ikke vanskelig å forstå.
Da Petra overtok ansvaret, brukte hun tre år på å få parkene i rimelig bra stand, og etter det har årstidene styrt jobben, med vedlikehold og stadig utvikling av nye områder.
Suksesskriteriene
Resultatene de har oppnådd, forklarer hun slik: UiT har brukt penger på uteområdene og de har lagt til rette for økt kompetanse på parkdrift. Unni Grøneng, tidligere leder for Avdeling for bygg og eiendom, var en pådriver for det grønne, og det har gitt driftsfordeler å jobbe tett sammen med dem.
– Det hadde blitt mye dyrere og ikke sett så fint ut, hvis UiT hadde satt parkdriften ut på anbud.
Og så var det folkene da.
– Makan til folk har jeg ikke vært borti, sier Petra.
Tillit og ansvar som ledelsesfilosofi
I gartnerstallen har Petra én fast ansatt og 12 sesongarbeidere. Flere av dem har kommet tilbake hver sesong, og det er neppe tilfeldig.
– Hun er verdens beste leder, sier Rasto Jagac, og kollega Raul Garcia nikker bifallende.
I tillegg til å være snill og tolerant, har hun vist dem tillit og gitt medarbeiderne gradvis mer og mer ansvar. Det har gitt dem den ekstra motivasjonen de har trengt for å få jobben gjort.
– Dessuten jobber hun hardt, sier Rasto. – Selv om vi går hjem, fortsetter hun, og hun kommer gjerne tidlig på morgenen og snakker med oss – også om private ting.
Høsten er kommet
Petra gruer seg til å forlate teamet.
– Å slutte på jobben går greit, men det blir forferdelig å forlate gjengen min, sier hun og ser på de andre gartnerne.
Og kanskje er det ikke tilfeldig at det er på høsten hun takker av, for det er nå gartnerne fjerner blomstene, klargjør for vinteren og stenger ned. Samtidig forbereder de seg til neste sesong, og det gjør Petra også.
Petras peoner
For hun har nemlig en hage på 1 800 kvadratmeter som hun ikke har hatt tid til å ordne alle disse årene, men det får hun endelig tid til nå.
– Jeg liker trær veldig godt, og det blir fint når man blander ulike sorter. Dessuten må det være balanse. Når du lager et søtt lite bedd med gule og rosa tulipaner, slik som under gangbroen mellom UiT og UNN, er det viktig å få inn noen mørkere farger, for eksempel lilla, for å skape dybde, sier hun.
Og som om hagen ikke var nok. Petra har kjøpt seg et drivhus, for å dyrke og selge peoner, en blomst det tar 4 år å dyrke fram. Da er det bra å ha god tid.
Og hvorfor akkurat peoner? – Fordi de er så pene, sier hun.
