Fornøyde UiT-studenter – etter et tøft pandemi-år
På tross av nok et tøft år er UiT-studentene relativt fornøyd med studiekvaliteten og livet som student. Det viser ferske tall fra Norges største studentundersøkelse.
Studiebarometeret er en undersøkelse utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene legges fram i dag. I den årlige undersøkelsen, som er rettet mot 2.- og 5.-årsstudenter over hele Norge, blir studentene spurt om temaer som for eksempel studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans, undervisning og veiledning, samt vurderingsformer – og alt rangeres på en skala fra 1 til 5 poeng.
UiT Norges arktiske universitet får en overordnet skår på 4, noe som er det samme som landsgjennomsnittet.
Roser studenter og ansatte
Pandemien har vært krevende for mange, og dette gjelder også studenter og ansatte ved UiT. Prorektor utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås, peker på at resultatene fra studiebarometeret derfor gir grunn til ros.
– Vi skal gi både studenter og ansatte velfortjent ros. Studentene våre har virkelig stått på og de har fullført i en tid der det har vært svært krevende å være student. Og vi har ansatte som har strukket seg langt for å gi ansvarlig undervisning- og vurderingsopplegg, sier Tveiterås.
Leder av Studentparlamentet ved UiT, Victor Zimmer, peker på at spesielt studentene har vært hardt rammet.
– Sosiale miljøer har forsvunnet over natten og studenter har generelt sett ikke en bosituasjon som er godt tilrettelagt for hjemmekontor. Likevel er det tydelig at studentene har stått på og jeg er ikke i tvil om at selv med digitale forelesninger så har det at vi har hatt åpne campuser hatt mye å si, sier Zimmer.
Viktig for kvaliteten
Resultatene fra studiebarometeret brukes aktivt for å øke kvaliteten på studiene UiT leverer. Tallene plukkes fra hverandre og analyseres, og man henter lærdom både fra det som går bra og fra de utfordringene som kommer frem.
– Jeg vil takke studentene som har tatt seg tid til å svare. Resultatene gir viktige data som inngår i kvalitetsarbeidet hos ulike enheter, og på ulike nivå ved UiT, sier Tveiterås.
Derfor er det viktig med en så høy svarprosent som mulig, slik at resultatet gir et riktig bilde. UiT sin samlede svarprosent i år var 50 prosent, 9 prosent høyere enn det nasjonale snittet på 41 prosent.
I 2021 var det totalt 2224 UiT-studenter som besvarte undersøkelsen.
– Jeg er glad for at vi har en høy svarprosent. Ved UiT er det mange som er med og bidrar i gjennomføringen av studiebarometeret, både i forkant, underveis og i etterkant av undersøkelsen. Det krever en arbeidsinnsats for å oppnå en god svarprosent, forklarer Tveiterås.
76 prosent av studentene er helt enig/enig i påstanden «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på».
– Det er utrolig godt å se at så mange studieprogrammer skårer godt og at de fleste av oss studenter er godt fornøyd. Likevel skal det jobbes iherdig for å sikre at alle studenter ved UiT blir fornøyde med sitt studieprogram. Det er noe vi i Studentparlamentet ser frem til å følge opp sammen med universitetet, sier Zimmer.
Jobber systematisk
Studiebarometeret viser at UiT har studier som skårer godt – og like viktig – studier som viser klare forbedringer.
– Resultatene fra studiebarometeret tas på alvor og vi jobber systematisk for å bli bedre. Dette viser betydningen av å være underveis og at vi ser utfordringene vi står overfor – da kan vi jobbe målrettet for å bli bedre, sier Tveiterås.
Høyest skår får English Litterature (master) med 4,8 og Medisin (profesjonsstudium) 5. år med 4,7, mens 2. år på samme studieprogram oppnår 4,6. Informatikk, sivilingeniør (master) og Samfunnssikkerhet (master) oppnår også 4,6 i skår.
Studiebarometeret startet med sine nasjonale målinger i 2013 og det er derfor mulig å se utvikling i forskjellige studier over tid. Mens noen studier er relativt stabile over flere år, er det andre studier der det kan svinge mer.
– Vi ser alltid kvaliteten i studieprogrammene over tid, det kan være gode grunner til at det svinger litt. Er det dårlige resultater på et studieprogram så er vi likevel raske med å se på årsakene – og omvendt. Er det spesielt gode resultater, så ser vi om det er noe vi kan lære og bruke i andre studieprogram, sier Tveiterås.
Ønsker seg tettere kobling til arbeidslivet
Selv om studentene jevnt over er fornøyd med studieprogrammet de går på, så er det rom for forbedringer når det gjelder tilknytning til arbeidslivet. Studentene mener fortsatt i for liten grad at studiet gir mulighet for å jobbe med prosjekter og oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.
Tveiterås viser til at det jobbes med dette.
– Det er mange gode eksempler på gode samarbeidsordninger, for eksempel gjennom praksis og næringslivsmentorer, men vi må også jobbe mer målrettet med det enkelte program slik at alle studenter får kontakt med relevant arbeidsliv, sier Tveiterås.
Kontakt
Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning UiT
Mobil: 93 25 81 36
-
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master
Varighet: 3 År -
Fagdidaktikk for lærere - master
Varighet: 4 År -
Realfagskurs
Varighet: 1 Semestre -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Bevegelige bilder - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År
