– Vi vet for lite om tiltak og tester for de minste barna

Etter å ha vurdert nærmere 100 tiltak og tester rettet mot de minste barna i Norden er konklusjonen at det trengs mer forskning for å kunne vite hvor gode verktøyene er.

baby i fanget til omsorgsperson
Noen av testene brukes for å undersøke samspillet mellom foreldre og barn. Foto: Wavebreak Media/ Mostphotos
Portrettbilde av Karlsen, Mariann Schjølberg
Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 30.08.21 12:45 Oppdatert: 30.08.21 13:50
Helse og velferd Om UiT

På helsestasjonen, sykehuset og andre tjenester for spedbarn og deres omsorgspersoner bruker helsepersonell ulike verktøy for å se nærmere på utviklingen og den psykiske helsen til barna og foreldrene. Testene kan gis i form av spørreskjema, samtaler eller observasjoner. Noen av testene brukes for eksempel til å undersøke samspill mellom foreldre og barn, mens andre kan fokusere på hvordan foreldrene har det i løpet av graviditeten eller i barselperioden.

Professor Monica Martinussen har sammen med andre forfattere i Ungsinn sett på forskningsdokumentasjonen på tiltak og måleinstrumenter som brukes blant de minste barna i Norden.
Professor Monica Martinussen har sammen med andre forfattere i Ungsinn sett på forskningsdokumentasjonen på tiltak og måleinstrumenter som brukes blant de minste barna i Norden. Foto: UiT

– Testresultatene brukes noen ganger til å avdekke om foreldrene trenger ekstra støtte eller om det er behov for å tilby ulike tiltak som foreldreveiledning, intervensjoner eller behandling. Forebyggende innsats har størst effekt om den settes inn tidlig, sier professor Monica Martinussen ved RKBU Nord (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord).

Oversikt over tilbudene

Martinussen er med i «1000 første dager», et nordisk samarbeidsprosjekt som kartlegger tjenester og oppfølging av de minste barna og deres foreldre fra svangerskap til de er rundt to år. Første del av prosjektet bestod i å lage en oversikt over tilbudene som finnes i Norden, mens i del 2 av prosjektet har professor Monica Martinussen, andre forskere ved UiT og forskere ved finske Kasvantuki, vurdert forskningsdokumentasjonen på tiltakene og testene som benyttes. Dette er nå samlet i en egen rapport.

– 14 forskere på norsk og finsk side har hatt ansvar for denne delen av prosjektet. Vi har laget korte beskrivelser av hver test og hvert tiltak, samt summert opp hva som finnes av effektstudier og studier av måleegenskapene til testene, sier professor Martinussen som er en av to redaktører som har hatt ansvar for prosjektets del 2.

– Vi har i hovedsak sett på hva som finnes av forskning og gjort vurderinger av hvor god effekt tiltakene har og hvor god kvalitet det er på måleinstrumentene, basert på forskning. Vi har gitt vurderinger på en skala fra 1 til 4, der 4 er best, forklarer Martinussen.

Ulike nivå

Det var ikke så mange av tiltakene og instrumentene som kom på øverste nivå, altså som er godt forskningsmessig dokumentert.

– Selv om noen av testene og tiltakene har fått en lav skår betyr det ikke at de er dårlige, det betyr bare at det ikke er gjort forskning på dem for vår målgruppe, understreker Martinussen.
 
Hun legger til at arbeidet de har gjort viser at det finnes mange tiltak som er rettet mot de minste barna og deres omsorgspersoner.

– Siden barna er veldig små, er vi avhengige av omsorgspersonene og personer som jobber i tjenestene som informanter når vi skal finne ut om tiltak og tester virker. Noen av dem er rettet mot barn, noen mot foreldre og noen mot samspill mellom foreldre og barn, mens andre er rettet mot risikofaktorer hos foreldre, som dårlig psykisk helse og rusmiddelbruk, forklarer Martinussen.

Tilpassede tiltak

Gjennomgangen av testene og tiltakene viser at noen av dem er utviklet i andre land og i noen tilfeller forsket på i opprinnelseslandet, men ikke nødvendigvis i Norden. Andre tiltak kan være utviklet for større barn, for så å bli tilpasset yngre aldersgrupper. Noen av disse kan ha blitt forsket på i den opprinnelige målgruppen, men ikke i alle tilfeller på den minste aldersgruppen.

– Et eksempel er De Utrolige Årene som er velforsket på hos de noe eldre barna, mens det er mindre forskning på den minste aldersgruppen, sier Martinussen.

Stort sett fornøyde

Martinussen viser til SKO-studien (Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester) som har funnet at foreldre i Norge stort sett er veldig fornøyde med de kommunale tjenestene de benytter under svangerskapet og mens barnet er lite.

– SKO-studien viser at foreldre stort sett er fornøyde, men det betyr likevel ikke at vi ikke kan bli bedre til å kvalitetssikre måleinstrumenter og tiltak som tilbys. Det finnes mange relevante tiltak som er i bruk. Det er likevel et generelt problem at man er raske til å ta i bruk tiltak fordi behovet er der, men så har man ikke planlagt forskning på effekten. Kanskje bør vi sikre kvaliteten, framfor å være opptatt av å legge til nye, og sørge for at tiltakene følges av en god implementeringsplan, sier Martinussen.

Artikkelen fra SKO-studien kan leses her.

Nå gjenstår del tre i «1000 første dager» der den nordiske prosjektgruppen skal komme med anbefalinger om god praksis.

Ungsinn

  • Et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse.
  • Inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer, praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.
  • Drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) på oppdrag fra Helsedirektoratet.
  • Sammen med Monica Martinussen er det flere fra Ungsinn som bidrar inn i 1000 første dager; professor Charlotte Reedtz, universitetslektor Helene Eng, førsteamanuensis Marte Rye, førsteamanuensis Sabine Kaiser, stipendiat Susann Dahl Pettersen, førsteamanuensis Henriette Kyrrestad og forsker Kyrre Breivik (RKBU vest).

Kasvuntuki

  • En finsk kunnskapsdatabase tilsvarende norske Ungsinn.
  • Er en kilde til informasjon om evidensbaserte intervensjoner for å støtte barn og familier.
  • Drives av Itla Children's Foundation. 

Om 1000 første dager

  • Forskere ved UiT Norges arktiske universitet bidrar inn i prosjektet "The First 1000 Days".
  • Prosjektet består av tre deler og er ledet av Helsedirektoratet på Island i samarbeid med helsemyndighetene i Sverige, Norge og Finland på oppdrag fra Nordisk råd.
  • Over tre år skal prosjektet se på hvordan de nordiske landene jobber med gravide og relasjonen mellom foreldre og barn i sped- og småbarnsperioden, hvordan man identifiserer og kartlegger tidlige risikofaktorer, samt hvordan man kan fremme god psykisk helse for de minste barna.

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler