UiT-prosjekt om havutdanning fikk 4,8 millioner i støtte

16.09.20 Tomas Rolland

Regjeringen lyste ut 13,5 millioner kroner for å styrke kunnskapen om digitalisering i havrelaterte utdanninger. UiT-prosjektet DIVA stakk av med 1/3 av midlene.

– De blå næringene er i en rivende utvikling og vi er kjempefornøyd med å ha fått en så stor del av tildelingen fra Diku. Vi tar det som en bekreftelse på at vi har satt i gang et godt prosjekt som vil sørge for å bringe forskning og utdanning tettere sammen med næringslivet og samtidig gi nye læringsformer for alle de som er tilknyttet havrelaterte næringer, sier Kathrine Tveiterås, dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitet.

Portrett
Dekan Kathrine Tveiterås ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Pengene er lyst ut og tildelt gjennom Diku (Direktoratet for internasjonalisering av kvalitetsutvikling i høgare utdanning) og skal føre til ny teknologi og økt kompetanse innen de blå næringene.

Fem prosjekter fikk støtte, og av totalt 13,5 millioner kroner gikk 4,8 millioner til UiT-prosjektet DIVA: Digital brukerkompetanse i havrelaterte utdanninger.

Digital utvikling – i full fart

Petter Holm, professor ved Norges fiskerihøgskole og prosjektleder for DIVA beskriver en næring som er i rivende utvikling. For å kunne tilby relevant utdanning, som møter de kravene næringen setter, så må utdanningen legges opp deretter.

– Det er ikke snakk om å utdanne eksperter innen computer science og programmering, men det er slik at folk som er tilknyttet disse næringene skal kunne bruke og beherske de nye digitale verktøy som kommer, sier Holm.

En utvikling som ifølge Holm går svært raskt.

– Vi vet at utviklingen av den digitale teknologien knyttet til dette er i full fart, og det har vært flere utredninger om hvordan dette slår ut i havnæringen, sier Holm.

Portrett
Professor Petter Holm ved Norges fiskerihøgskole Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers

Samarbeider med næringen

For å sikre at den utdanningen som tilbys er relevant, har det blitt jobbet systematisk med å koble forskning og utdanning tettere til ulike aktører.

– Tradisjonelt så har ikke universitetet vært veldig god på å jobbe systematisk med næringsmiljøene, men her har vi hatt et veldig godt samarbeid med de store aktørene som SINTEF, Barenstwatch, Multiconsult og North Agency, for å nevne noen, sier Holm.

Baktanken her er å kunne bruke dette prosjektet til å utvikle tettere samarbeid som på sikt kan utvikles til bli et klynge av forskning, utdanning og næringsutvikling.

– Vi har en systematisk tilnærming der vi starter med å jobbe med næringsaktørene for å identifisere hva de trenger. Hvilke nivå ligger det på og hva kan de fra før? Dette med næringsrelevans er viktig, slik at vi ikke selv finner opp behov som ikke eksisterer. Det må være relevante behov, sier Holm.

Må tenke nytt

Som et ledd i utviklingen av nye digitale verktøy peker Holm på at det må tenkes nytt og gjerne på tvers av fagretninger.

– Nye digitale verktøy gir oss nye muligheter. For eksempel ser vi på sammenkobling av ulike infokilder som satellittbilder, værmeldinger etc. og vurderer hvordan dette kan utnyttes på en god måte i både forvaltning og næringsdrift, sier Holm.

Og der de tradisjonelle fagene kommer til kort, må det tenkes nytt.

– Der vi innser at de tradisjonelle inndelingene av fagene ikke fungerer lenger, så må vi koble fiskerifag med teknologi og jus. Vi sikter bredt og ser på mange ulike kombinasjoner, sier Holm.

Han peker på at det skal ses på utvikling av noen konkrete nye emner, både på bachelor- og masternivå, samt på etter- og videreutdanningsnivå.

Må finne gode løsninger på digital undervisning

En viktig del av dette prosjektet er å finne gode løsninger på digital undervisning. Og selv om dette ikke er relatert til covid-19, så mener Holm det bare understreker behovet.

– Dette har vært planlagt før pandemien, men covid-19 har satt fart i den digitale utviklingen på bred front. Vi har tatt sjumilssteg på noen få måneder, som vi ikke hadde hatt sjanse til hvis verden hadde vært normal, sier Holm.

Han forklarer at det jobbes med å utvikle gode digitale løsninger.

– Vi må finne gode måter å jobbe digitalt i undervisning, og det er en større utfordringen enn å bare strømme undervisningen. Vi må ha gode løsninger for digitale læringsformer i en digital kontekst, sier Holm.

På Twitter   #norgesarktiske