LoVe havobservatorium er første av sitt slag i Europa

02.09.20 Maja Sojtaric

Havobservatoriet utenfor Lofoten og Vesterålen ble åpnet nylig, og vil medføre sjumilssteg for forskning på klimaendringer og marint liv. UiTs senter for fremragende forskning CAGE, har bidratt.

Denne ømt navngitte infrastrukturen er kanskje ikke så veldig romantisk. Men den er imidlertid et kjærkomment tilskudd til havforskerens verktøykasse: et kablet observatorium som konsekvent videreformidler spennende miljøinformasjon fra havbunnen.

LoVe Havobservatorium ble offisielt lansert 25. august, og vil gjøre det mulig å overvåke havet utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen (ergo LoVe) gjennom alle sesongene.

LoVe havobservatorium ble offisielt åpnet av Trine Danielsen, statssekretær ved Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet.

Observatoriet består av flere observasjonsplattformer som er plassert langs et 60 kilometer langt kabelsystem med fiberoptiske og elektriske kabler. Dette gjør det mulig for disse plattformene å være i drift døgnet rundt, hele året.

UiTs senter for fremragende forskning CAGE, er involvert i utviklingen av plattform 7. Den er plassert i nærheten av et korallrev i et område med betydelige utslipp av klimagassen metan. Plattformen vil gi forskere ved CAGE langsiktige sanntidsobservasjoner av metanutslipp fra havbunnen, 270 meter under overflaten. Metan bobler opp i dette området, noe som kan påvirke økosystemet.

Første av sitt slag i Europa

De tykke kablene fra havbunnen føres i land under denne tilsynelatende uberørte stranden i Hovden i Bø i Vesterålen. Foto: Maja Sojtaric

Det finnes få kabelobservatorier i verden, og enda færre setter søkelys på naturlige utslipp av klimagassen metan, noe som gjør dette observatoriet ganske sjeldent.

– Vi er veldig stolte av å være en del av denne suksesshistorien, ettersom vi har vært aktivt involvert fra den første utviklingsfasen i 2013. Observatoriet er det første i sitt slag i Europa og vil bety et stort sprang mot forståelse av klimaendringene og deres effekt på havstrømmer og økosystemer, sier forsker Benedicte Ferré ved CAGE.

Ocean Networks Canada og Ocean Observatories Initiative i USA er lignende observasjonssystemer som inkluderer metansensorer. Norge er imidlertid det første landet som strategisk har bygget et kabelobservatorium i et område med høy biologisk produktivitet, intense metanutslipp og med et sårbart økosystem.

Forsker Benedicte Ferré fra Senter for aktisk gasshydrat, miljø og klima ved UiT. Foto: Maja Sojtaric

– Dette gir oss en unik mulighet til å undersøke virkningene klimaendringene vil ha på alle disse sammenflettede miljøforholdene. Å drive forskning på data fra dette området er neste skritt mot vår forståelse av miljøutfordringer i forbindelse med klimaendringer og mulig industriell virksomhet på havbunnen, sier Ferré.

Husker du telefonbøker?

Den lange listen over sensorer på plattform 7 leser som en telefonbok, hvis du husker dem. Sensorene måler klimagasser metan og CO2; vannstrømmer, temperatur, saltholdighet og trykk; oksygen, næringsstoffer (nitrat), pH og klorofyll; vannkvalitet, farget oppløst organisk materiale og polysyklisk aromatiske hydrokarboner (en munnfull, men virkelig spennende kjemiske forbindelser).

I tillegg sender et kamerasystem jevnlig bilder av metanutslipp, en hydrofon – vannmikrofon – registrerer omgivelsene og lyden fra boblene når de slipper ut av havbunnen, og et ekkolodd registrerer fiskevandring og bevegelsen i metanutslippene.

Havforskning har som regel vært avhengig av forskningstokt med skip. Men disse gir bare et øyeblikksbilde av gitte miljøforhold. Sesongvariasjonene i metanutslipp fra havbunnen kan imidlertid være betydelige. Noe som ikke er en liten sak.

Kablene som fører med seg enorme mengder av data, ender opp i denne beskjedne lille bua. Inni er plassen godt utnyttet til prosessorer og datamaskiner som tar vare på den dyrebare informasjonen. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

En fersk artikkel av Ferré et al. i Nature Geoscience, viste at klimagassbudsjetter overvurderer mengden av metanutslipp fra Arktis. Dette betyr at de nåværende beregningene ser bort fra mulige sesongvariasjoner i temperatur.  

Tidligere forskningstokt til Lofoten har også vist at metanutslipp påvirker det biologiske og økologiske miljøet i nærområdet, og har uvanlig innvirkning på lokale livsformer. Også der vil sesongvariasjonene over lang tid være av interesse for forskere.

Et ekstraordinært landskap – over og under vann

– Dette området er spennende på grunn av det fantastiske marine livet som trives der på grunn av at kystvannet møter Atlanterhavet der. Dyphavskorallene florerer, en stor andel av den norske torskebestanden gyter her, og mye av sildebestanden reiser gjennom området. Den kontinentale marginen er også veldig smal, noe som gjør det mulig for oss å observere og overvåke en mengde miljøer i relativt kort avstand fra kysten. Vi når så dypt som 2500 meter i ett område, sier prosjektleder Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet.

Espen Johnsen er prosjektleder ved LoVe Havobservatorium. Her står han på stranda i Hovden i Vesterålen der kablene fra havbunnen er ført inn til land. Hovden har kun 14 faste innbyggere, og er nå vertskap til verdensledende forskningsinfrastruktur. Samarbeidet med lokalbefolkning og fiskere har vært avgjørende for at prosjektet har blitt en suksess, forteller Johnsen. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

Den første fasen av prosjektet startet i 2013 som et samarbeid mellom blant andre Havforskningsinstituttet og Equinor (daværende Statoil). Det innebar å sette ut en observasjonsplattform ved et korallrev utenfor landsbyen Hovden i Bø kommune i Vesterålen.

I 2015 mottok prosjektet 72 millioner kroner i finansiering fra Norges forskningsråd og flere nye partnere. Dette har gjort det mulig å installere totalt syv observasjonsplattformer som dekker hele kontinentalsokkelen fra kysten til det dype havet.

– Etter hvert vil enorme mengder data bli åpent tilgjengelige via nettsiden vår. Vi håper at mange forskere fra hele verden vil finne dem interessante, sier Johnsen.

På Twitter   #norgesarktiske