– En drøm å studere her
På utsiden kan det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk se ut som et vanlig kontorbygg. Men la deg ikke lure, på innsiden er det fullt av moderne teknologi som skal gi studentene nye måter å lære på.
– Den moderne teknologien på undervisningsrommene på det nye ILP-bygget må gjøre det til en drøm for studentene å studere her.
Det sier en begeistret dekan ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT, Sonni Olsen under åpningen av nybygget.
Les også: Åpner nytt bygg på UiT
Bygget, som er på cirka 11 000 kvadratmeter, inneholder spesialrom for praktisk estetiske fag, teknologisk moderne undervisningsrom og kontorer. Når nybygget, som skal huse cirka 1900 studenter innenfor barnehage- og grunnskolelærer og lektor- og pedagogikkutdanningen i tillegg til 176 ansatte, nå tas i bruk, markerer det også et endelig punktum for fusjonen mellom den tidligere lærerhøyskolen og UiT. De tidligere lokalene til lærerutdanningen lå i Mellomveien sør på Tromsøya.
Digital framtidssmie
– Instituttet får nå moderne og hensiktsmessige lokaler, som gjør det mer inspirerende for studenter og ansatte å arbeide her, og ikke minst blir vi nå en integrert del av universitetet, noe som gjør det enklere å samarbeide med de andre fakultetene. I tillegg er campus blitt mye penere med det nye bygget, sier Olsen med et smil.
Les også: Bli med på en sniktitt inn i nybygget til lærerutdanningen!
Et av spesialrommene på ILP inneholder en såkalt digital framtidssmie. Rommet er et laboratorium for å utvikle digital kompetanse. Lisbet Rønningsbakk, førstelektor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk utdyper:
– Den digitale framtidssmien er en arena der studenter, faglærere og skoleelever skal få lov til å utvikle sin digitale kompetanse. For å bli lærer i dag, om du skal jobbe i en barnehage, i grunnskolen eller i den videregående skolen, må du ha en profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er et langt lerret å bleke for ganske mange, så vi skal ikke bare bruke teknologien vår her for teknologien sin egen del, den skal brukes til læringsrettede formål. Da må vi vite hva vi holder på med. Så dette er en arena hvor vi både skal få lov til å leke oss frem til og reflektere oss frem til denne kunnskapen, sier Rønningsbakk.
Revolusjon i måten å lære på
I dag hender det ofte at skoleelevene fra grunnskole til videregående har bedre digital kompetanse enn lærerne, og den digitale framtidssmien er tenkt å være en lekegrind hvor lærere og elever kan utvikle sin digitale kompetanse i lag og lære på en ny måte.
– Vi får en ny måte å lære på fordi teknologien gjør at både kunnskaps- og læringsbegrepet blir nytt, det blir en ganske stor revolusjon i måten vi tenker å lære på. Du trenger ikke lenger å huske alt, du kan slå det opp på Google, ofte ved hjelp av en telefon som man har i hånden nesten hele tiden. Du kan heller bruke teknologien og løfte din egen refleksjon til å forstå mer enn du ville gjort dersom du skulle bruke all din kapasitet til å huske. Det vi ser er at vi kan bygge mer utviklede kognitive ferdigheter nettopp ved å bruke teknologien som en utvidet hjerne på mange måter, sier Rønningsbakk.
Studentene Tobias Birkelund og Martin Sivertsen er for tiden begge ansatt i en 20 prosent stilling ved UiT for å lære seg å bruke all teknologien som undervisningsrommet er utstyrt med.
Mer spennende enn en bok
– Dette er en fantastisk mulighet til å kunne lære nye ting og viderebringe det til andre. Vi driver nå å lærer oss om koding, 3D-printing, virtual reality, vi har Lego league og får snart gamingstasjoner, sier Martin Sivertsen og blir supplert av Tobias Birkelund:
– Vi har interaktive tavler, greenscreen og vi vil få mye software på datamaskinene slik at vi kan drive med videoredigering. Vi kommer også til å lære å redigere i 3D-printere slik at vi kan produsere ulike ting.
De to studentene på teknologilaben ser frem til å fylle rommet med kunnskapssøkende elever og lærere:
– Dette er noe som elevene liker å holde på med, det er blant annet mange spill her som er historisk korrekte og som forteller en historie på en annen måte enn når man leser en bok. For noen kan dette være mer inspirerende, og kunnskapen sitter kanskje bedre enn når de leser en tekst. Så det blir spennende å få praksisklasser inn her for å se hvordan de opplever de ulike nye verktøyene og hvor mye de sitter igjen med, sier Birkeland.
