Bidrar til vekst i nordområdene
Hvordan kan fraflyttingen fra nord bremses, og hva skal til for å sikre vekst i nordområdene? Det har universitetene i Oulu og Luleå forsøkt å finne ut sammen med UiT.
Academic (Un)employment and Mobility in the Arctic North – A Joint Socially Responsible Approach er et toårig prosjekt koordinert av universitetet i Oulu, med universitetet i Luleå og UiT som samarbeidspartnere. Prosjektet fremmer akademisk, arbeidsrelatert mobilitet i Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge. Målet er å bremse den negative utviklingstrenden i området og gjøre det nordiske arbeidsmarkedet attraktivt for folk med høyere utdanningog få de som har flyttet ut til å komme tilbake til regionen.
«At høykompetent arbeidskraft forsvinner fra området svekker fremtidsutsiktene for utvikling», står det på prosjektets nettside. «Samhandling fremmes mellom den faglige arbeidsstyrken og arbeidsmarkedet i området med utvikling av høyere utdanning, akademikere og bedrifter, mer intensivt nettverk over landegrensene og utviklingen av fleksibel kommunikasjon», står det videre.
Brain circulation
– Universitetene har tre misjoner; undervisning, forskning og samfunnsengasjement, som henger tett sammen. Dette prosjektet er knyttet opp mot samfunnsengasjementet, sier professor i statsvitenskap ved UiT, Rasmus Bertelsen som er involvert i prosjektet.
I løpet av sin karriere har han blant annet forsket på arbeidskraft og mobilitet på Island, Færøyene og Grønland. Da har han sett hvor stor forskjell det er i utdanningsnivåene og verdiskapingen i land der innbyggerne tar utdanning utenlands og kommer tilbake med ny kunnskap og nye ideer, kontra der de ikke gjør det. Det han omtaler som «brain circulation», mener han også er en suksessoppskrift for Nord-Norge.
– Nordlige samfunn har store utfordringer fordi de er små og perifere og kan ha mangel på høykompetent arbeidskraft. Men selv om man i disse områdene er redde for «brain drain», altså at de kloke hodene skal forsvinne, betyr ikke det at man bør holde på dem for alltid. Tvert imot bør man heller sende dem ut og sørge for at de ønsker å komme tilbake med kompetanse som bidrar til verdiskaping og innovasjon, sier Bertelsen.
– De nordlige universitetene bør fungere som trampoliner, som løfter studentene opp i verden, men som også tar dem imot når de vil hjem igjen og gjør det attraktivt å komme tilbake, legger han til.
Markedsfører nordområdene
Samarbeidsprosjektet med Oulu og Luleå tilstreber nettopp å skape mobilitet for høyt utdannet arbeidskraft i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.
– Det skal stimulere til mer mobilitet på tvers av grensene og nord-sør, forklarer Bertelsen.
Prosjektet startet i 2018 og skal holde på til september i år. Blant annet er det laget en kampanje i sosiale medier, som heter The North is ON og ledes av masterstudent ved UiT, Jens Nielsen.
– Kampanjen foregår på de to plattformene LinkedIn og Facebook der vi promoterer nordområdene som et godt sted å leve og arbeide. Vi deler både stillingsannonser og tips til fritidsaktiviteter, sier Nielsen.
Han forteller at mangel på fritidsmuligheter ofte kan være et like stort hinder for å flytte tilbake til nordområdene som mangel på relevante jobber.
– Vi har gjort intervjuer med noen utvalgte i målgruppa – som er unge i starten av sin arbeidskarriere – for å finne ut hva de forbinder med regionen og hvilke negative konnotasjoner de har, sier Nielsen.
Svarene viser en generell oppfatning om at det ikke er så mye å gjøre i nordområdene og at samfunnene her er bakstreverske og underutviklet. Dette er særlig en oppfatning i Nord-Sverige og Nord-Finland.
– På bakgrunn av svarene har vi fokusert på å synliggjøre stillinger som er relevante for folk med høyere utdanning og som går i motsatt retning av de negative konnotasjonene. Vi synliggjør innovative og fremtidsrettede næringer, stillinger innenfor kulturlivet og fremoverlente teknologijobber som droneoperatør og innenfor romfart, sier Nielsen.
25.–27. august arrangeres også Academic North SUMMIT, som er digitalt og åpent for alle.
Bygger nettverk
I løpet av prosjektet er det også samlet inn informasjon om hvilke behov arbeidsgiverne i regionen har og hva arbeidstakerne forventer. På den måten kan man utvikle arbeidslivet på en sosialt bærekraftig og ansvarlig måte.
Bertelsen forteller at en viktig oppgave for prosjektet har vært å bygge nettverk og knytte aktører fra arbeidslivet og akademia sammen.
– Selv om store deler av næringslivet i Nord-Norge er naturbaserte innenfor fiskeri, oppdrett, leting etter og produksjon av olje og gass eller basert på geografisk plassering, er de avhengig av IKT. Vi har mange bedrifter som er avhengige av human kapital på høyt nivå, sier Bertelsen.
Prosjektet har også hatt fokus på kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet i regionen og bidratt til å utvikle universitetssamarbeidet Arctic Five. Det er støttet av Interreg Nord, som gir økonomisk støtte til regional utvikling.
