– Vi må sikre deling av kunnskap


– Kunnskap og politikk må integreres bedre når bærekraftsmålene skal realiseres.
Det mener UiT-professor Edel Elvevoll som representerer den norske universitetssektoren på det årlige møtet om bærekraftsmålene i FN.

De norske delegatene er samlet i Oslo. Edel Elvevoll er nummer fem fra venstre.
De norske delegatene er samlet i Oslo. Edel Elvevoll er nummer fem fra venstre. Foto: Magnhild Bøgseth/Utenriksdepartementet

Hvert år bruker FN to uker i juli på å behandle bærekraftsmålene i High Level Political Forum (HLPF). Da møtes verdenssamfunnet for å vurdere og diskutere fremdrift og utfordringer i arbeidet med bærekraftsmålene. Mellom 40 og 50 land presenterer hvert år sine erfaringer. Til sammen rapporterer 47 land om sitt arbeid på årets møte.

HLPF og bærekraftsmålene

  • High Level Political Forum (HLPF) arrangeres årlig av FN i regi av ECOSOC. Forumet har som mål å sikre tett oppfølging av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling – som har undertittelen: Transforming our World.
  • HLPF finner sted hvert år i løpet av to uker i juli. Den første uken er det diskusjoner, arrangementer og workshops. Den andre uken møtes statsledere og ministre for å vedta den årlige deklarasjonen om bærekraftsmålenes tilstand.
  • I 2018 hadde Utenriksdepartementet for første gang med representanter for universitets- og høyskolesektoren, da fra Universitetet i Bergen. Dette er nå en fast ordning, og i 2019 var det Universitetet i Oslo som representerte den norske universitetssektoren på HLPF.
  • HLPF2020 arrangeres digitalt i tidsrommet 7.–16. juli. Årets tema er: «Accelerated action and transformative pathways: realizing the decade of action and delivery for sustainable development.»

I år er det UiT og professor Edel Elvevoll som representerer den norske universitets- og høgskolesektoren på møtet. Hun sitter også i den nasjonale komiteen for 2030-agendaen i sektoren, som er fast deltaker i HLPF. Egentlig skulle Elvevoll ha reist til New York, der møtet holdes fysisk denne uka og neste, men på grunn av koronasituasjonen ble det endring i planene.

– I år er møtet semidigitalt, og den norske delegasjonen er samlet i Oslo, forteller Elvevoll.

Preget av korona

Elvevoll mener det er viktig at kunnskap og politikk, integreres gjennom uavhengige og gode kunnskapssynteser i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene.

– Både fordi politikken må være kunnskapsbasert, men også for å øke tilliten til vitenskapen og sikre deling av kunnskap, utdyper hun.

Elvevoll forteller at årets møte naturligvis er preget av koronakrisen og hvordan den påvirker arbeidet med bærekraftsmålene.   

– COVID19 har synliggjort globale koblinger og hvor sårbare både enkeltgrupper og samfunnene er. Koronakrisen har gitt et tilbakeslag i arbeidet med basale områder som tilgang til mat og helsevesen og eksponerer store utfordringer i verdens muligheter til å samhandle og sikre en rettferdig fordeling og utvikling, sier Elvevoll.

Hun mener likevel at erkjennelsen av tilbakeslaget kan blandes med et håp om nye globale muligheter.

– COVID19 har initiert en revolusjon av samarbeidsformer, finansiering og forskning på globalt nivå, først for å forstå sykdommen og viruset, ulike sykdomsforløp, immunitet, vaksiner og deres effekt, og så – i løpet av bare seks måneder – multidisiplinær og flerfaglig forskning og utdanninger for å takle store og ulike utfordringer. Dette gir glimt av håp, sier Elvevoll. 

Hindres av patenter

Krisen skaper ifølge Elvevoll nye samarbeidsformer og viser også behovet for finansiering av forskning og infrastruktur for å nå felles mål.

– For forskningens del har det blitt tydelig hvor nødvendig det er med åpne globale, digitale prosesser innen publisering og gjennomgang av vitenskapelige arbeider. Slike prosesser har også gitt muligheter på nær sagt alle samfunnsområder, sier Elvevoll. 

Fra sesjonen om matsikkerhet med Edel Elvevoll (t.v.) og Kathrine Sund-Hendriksen fra Forum for utvikling og miljø.
Fra sesjonen om matsikkerhet med Edel Elvevoll (t.v.) og Kathrine Sund-Hendriksen fra Forum for utvikling og miljø. Foto: Magnhild Bøgseth/Utenriksdepartementet

Hun legger til at det er viktig at tilgangen til utvikling og til ny kunnskap sikres også for den tredje verden, og at det bør lages systemer som sikrer finansiering av både basale behov og utviklingsbehov, i tillegg til universell tilgang til og reformer av patenteringssystemer. 

– Selv om utviklingen av legemidler er finansiert av offentlige midler, kan patentsystemer (IPR) hindre at legemidlene gjøres allment tilgjengelig på tilstrekkelig kort sikt, sier Elvevoll.  

Flere som sulter

Edel Elvevoll er professor ved Norges fiskerihøgskole, UiT og har viet store deler av sin forskerkarriere til matproduksjon i havet og matsikkerhet. Det er også med et særlig fokus på matsikkerhet, i tillegg til hvordan vitenskap og teknologi kan lette situasjonen vi er i, at hun bidrar på årets HLPF. Hun forteller at koronakrisen kan føre til en dobling i antallet mennesker som sulter i verden.

– Flere av innleggene på møtets første dag har adressert at koronakrisen har synliggjort et system som var sårbart i utgangspunktet. Mange er også opptatt av at sårbare grupper, som urfolk, må inkluderes i arbeidet med å bygge mer bærekraftige matsystemer. Det poengteres at det er viktig å støtte produksjon i liten skala og styrke lokale matsystemer, sier Elvevoll. 

Ekspertpanelet til HLPE har for øvrig nylig lagt fram en ny rapport om matsikkerhet.

– Flere av deltakerne i debatten ser frem til og gir støtte til FN-toppmøtet om mat og matsikkerhet som planlegges i 2021, sier Elvevoll. 

Det norske innlegget utformet av UiT og Forum for utvikling og miljø:

«There is a need to radically transform our food systems. We need systems that are more sustainable, efficient and nutritious. In order to do so, policy coherence is of utmost importance. We need to address issues such as climate change, the nature crisis and the working conditions of farmers and others working within the food industry. Sustainable food systems can only exist in harmony with nature and respecting the rights of workers. Also, such systems at the local level must be developed based on the local context. Local civil society organizations can play a vital role in this regard.

When discussing food security, we have to include the ocean and its potential. Norway has put large efforts into initiating a «High-level Panel for Sustainable Ocean Economy», consisting of leaders of governments joining forces to work towards sustainable use of the oceans. One of 16 blue papers is devoted to «The future of food from the sea» and presents some key messages. The ocean plays an important role in global food provision and has the potential to play a much more significant role through increased aquaculture production and, to a lesser extent, traditional capture fisheries. Improved management and conservation of exploited wild fisheries result in more biomass in the ocean, higher profits for fishers and an increase in food provision as well as job opportunities.»

På Twitter   #norgesarktiske