Tredje generasjons UiT-er feirer 40 år ved universitetet
Både mor og mormor jobbet ved UiT, og sannelig har hun ikke en sønn selv som også jobber ved universitetet. Møt senioringeniør Randi Olsen ved Helsefak.
Senioringenør Randi Olsen. Foto: Stig Brøndbo /UiT
Jeg står og venter på plan 9 i det nye MH Vest, ved de låste dørene til Kjernefasilitet for avansert mikroskopi (KAM). Det er kun et knippe personer som har tilgang dit. Døren åpnes, og om det er det varme smilet eller sommerblusen med blomster på som gir en god følelse vet jeg ikke, men i det øyeblikket visste jeg at dette ville bli et hyggelig møte. Jeg skal møte senioringeniør Randi Olsen, en veteran gjennom 40 år ved UiT, for å høre om hennes erindringer gjennom tiden ved UiT og KAM.
Vi må helt tilbake til 1974 for å finne begynnelsen på hennes eventyr ved UiT. Allerede i 8. klasse tok hun småvakter som ekstrajobb på patologen ved det som på den tiden var det helt nye universitetet i nord.
Er tredje generasjon ved UiT
Å jobbe ved UiT har blitt en tradisjon i Randis familie, og hun er tredje generasjons ansatt ved UiT! Mormor jobbet ved biblioteket til Tromsø museum, mens mor i sin tid var ved administrasjonen til Institutt for medisinsk biologi og studieadministrasjonen for medisinstudiet. UiT-genet har Randi sørget for å føre videre til sønnen, som er lektor ved Handelshøgskolen i Tromsø.
Min mor sa alltid at universitetet er en fin arbeidsplass, og det er det fortsatt, smiler Randi.
Ønsket ved UiT fra dag én
Etter å ha studert prosesskjemi, ble Randi på spede 22 år headhuntet til UiT som preparant på Teoribygget. Når hun ser jeg stusser litt på stillingstittelen og ikke helt skjønner om jeg hørte rett, forteller hun videre at hun deretter ble førstepreparant, så ingeniør og etter hvert senioringeniør.
Hun har vært standhaftig og har over 35 år bak seg ved det som nå heter Kjernefasilitet for avansert mikroskopi, mens hennes første år var ved morfologisk faggruppe. Randi har engasjert seg i UiT langt utover sin vanlige stilling. Hun har sittet i fakultetsstyret i nesten 20 år, og hatt verv som tillitsvalgt i fagforening.
– Hva har holdt engasjementet og interessen din oppe?
– Å jobbe med mange forskjellige forskningsmiljø, fagområder og ulike problemstillinger, krever at jeg hele tiden utvikler meg, lærer nye metoder og holder meg oppdatert. Derfor er jeg her etter 40 år.
– Og arbeidsmiljøet er fantastisk, blottet for albuer og fylt med humor og godt samarbeid, legger hun til.
Randi ved ett av de fem elektronmikroskopene ved KAM, her et Transmisjons elektronmikroskop. Foto: David Jensen /UiT
KAM på internasjonalt nivå
Samarbeid på internasjonalt nivå og tilgang til det hun beskriver som «superressurser» innenfor fagområdet, har vært med på å drive utviklingen framover. Per dags dato holder kjernefasiliteten et høyt nivå både faglig og utstyrsmessig, og det skinner gjennom at hun er stolt av arbeidsplassen sin.
Randi har jevnlig vært instruktør på internasjonale kurs innen elektronmikroskopi i over 20 år. Hun kan fortelle at hun ikke husker sist hun deltok på en av Helsefaks sommerfester, for akkurat på denne tiden av året pleier det å være kurs i utlandet.
25 år gamle Randi smiler på første rad i burgunderrød genser. Deltakere og lærere på kurs i Stereologi, Sundvollen 1985. Foto: Privat
De gode minnene
Når hun får spørsmål om hva som er de beste minnene gjennom disse 40 årene, lyser Randi opp. Hun forteller om livlige julefester, men poengterer at de villeste festene visstnok var før hennes tid. Hun forteller gledelig om mye god underholdning og ansatte som visste hvordan man fylte MH-bygget med latter og glede.
Det mest spennende derimot, var nok de gangene hun jobbet sammen med forskningsmiljøene og de gikk inn i den avsluttende fasen av et prosjekt. Spenningen før de etter lang tids arbeid kunne se på resultatene.
Jeg legger merke til et innrammet diplom på veggen. Randi vant Edmunds pris i 2003, en pris som går til en kollega ved Helsefak som har vært spesielt imøtekommende, samarbeidsvillig, hjelpsom og bryr seg om sine medmennesker. Hun forteller at prisen kom uventet, men at det var veldig gøy å bli sett og satt pris på.
Ja-mennesket Randi
Tom-Ivar Eilertsen er daglig leder ved Kjernefasilitet for avansert mikroskopi, og har jobbet sammen med Randi helt siden 1988. Ikke uventet beskriver han Randi som en driftig kollega med lang og unik kompetanse innen elektronmikroskopi. Han mener hennes gode kontakter i utlandet har vært med på å løfte kjernefasiliteten til et høyt nivå nasjonalt og internasjonalt.
Randi har vært med på å tegne lokalene til kjernefasiliteten både i det gamle og i det nye MH-bygget.
– Kompetansen og erfaringene hun hadde opparbeidet seg, var uvurderlige for å kunne bygge de komplekse laboratoriene vi har, sier Tom-Ivar, som sier Randi er en engasjert og initiativrik ikke bare faglig, men også sosialt.
– Randi er et positivt tilskudd til arbeidsmiljøet, og sier aldri nei til å bake en kake.
Verket Gjennomsiktig utsikt, fotografert av Randi Olsen
Fotograf på fritiden
Mye av Randis identitet er knyttet til jobben, men ikke overraskende er hun aktiv også på fritiden! Hun er inne i sin andre runde som leder for Tromsø fotoklubb. Fotografi er en hobby hun og ektemannen deler. Når hun en dag takker for seg ved UiT, håper hun å få tid til drive mer med fotografering og fordype seg i eldre, ikke-digitale teknikker.
Hytten på Rebbenesøya er en perle for avkobling og nedstressing fra en travel hverdag som senioringeniør. Men den aller gjeveste tittelen Randi besitter, er å være bestemor til lille Bella på tre år.
– Å få være bestemor er virkelig en gave. Som pensjonist er drømmen å være reisende bestemor og fotograf, sier Randi.
Først skal hun bare jobbe enda noen år til ved UiT.
Nyhetssaken er en del av Helsefaks digitale sommerfestival!
