Slik skal ungdom bli kildekritiske og takle dagens informasjonsvirkelighet


Til tross for at de har vokst opp med internett, kan ungdommer i dag for lite om hvordan de skal vurdere informasjon. Et nytt kurs fra UiT skal øke kompetansen deres.

Ungdommer med mobiltelefon
Ungdommer bruker mye tid på nettet – men trenger å bli bedre til å vurdere kvaliteten på informasjonen der. Illustrasjonsfoto: Mostphotos.

Nasjonale undersøkelser viser at kun sju prosent av norske 15-åringer kan gjøre en god og begrunnet vurdering av en nettside som kilde. Det utgjør i underkant av to elever i hver videregående skoleklasse.

– Ungdommer får ofte høre at de er «gode i data», og det stemmer når det gjelder blant annet sosiale medier, kommunikasjon og spill. Men når det gjelder å skille gode kilder fra dårlige på internett, og bevisstheten rundt egen læring, så er det for mange ungdommer som har lave ferdigheter. De er ikke informasjonskompetente nok, sier prosjektleder for det nye kurset iKomp i VGS, Lars Figenschou , førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket (UB) på UiT Norges arktiske universitet.  

Prosjektleder for kurset iKomp i VGS, Lars Figenschou, er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket (UB) på UiT Norges arktiske universitet. Foto: UB/UiT

Informasjonskompetanse handler om å vite når du har behov for informasjon, hvordan du effektivt framskaffer relevant og kvalitetssikret informasjon, og hvordan du på best mulig måte kan bruke denne informasjonen.

I et større perspektiv handler det om å bli god til å lære og forstå, sier Figenschou.

Kurset sendes i disse dager ut til alle videregående skoler i landet, og er utvikla ved hjelp av midler fra Nasjonalbiblioteket og Troms Fylkeskommune.

Mange ferske studenter sliter med informasjon

Bakgrunnen for kurset var at man ved universitetet ser at mange av de ferske studentene sliter med å henge med i studiene. Overgangen til høyere utdanning kan være brå. En student har mer ansvar for egen læring, det er behov for mer fordypning i fagene, og ikke minst er det mer vektlegging av forståelse, fremfor gjengivelse av kunnskap, enn på videregående. Læringseffekten de første årene av studiene er derfor lavere enn ønskelig.

Overbegeistra lærere

Digital dømmekraft og kildekritikk, samt studieteknikk og læringsstrategier har også blitt et av satsningsområdene i den nye læreplanen for grunnskolen og videregående skole.

Kurset er testa på tre videregående skoler i Troms, der elever og lærere har gitt viktige tilbakemeldinger til utforminga av kursopplegget.

Lærerne er overbegeistra over tilbudet. De synes det er utfordrende med den informasjonsvirkeligheta vi lever i, både for dem selv og elevene, forteller prosjektlederen.

 – Og elever forteller oss at dette er nyttig og viktig, og at de gjerne skulle ha lært mer om dette enda tidligere, sier Figenschou.

– Livsviktig

Han mener det er viktig på et høyere nivå at alle – ikke bare de med mest utdanning – er informasjonskompetente. Ikke minst med tanke på «fake news» og dagens informasjonsvirkelighet.

 Det å være i stand til å finne informasjon til å gjøre gode valg, er livsviktig både for oss som enkeltpersoner og for demokratiet, mener førstebibliotekaren.

Engasjerende

Hovedmålgruppen er elever i første klasse på videregående skole og lærerne deres. Men kurset er åpent for alle som ønsker å heve sine egne ferdigheter når det gjelder informasjonskompetanse og læring. Siden kurset er digitalt, kan det tas når som helst, fra hvor som helst.

Kurset består av seks moduler, samt en ekstra modul for lærerne. Det er lagt vekt på høy grad av engasjement og motivasjon, og inneholder både aktiviteter, tester og mange videoer. Her kan du ta en forhåndskikk på kurset (med Feide-innlogging eller at du oppretter en profil)

Hvorfor trenger ungdommer høyere informasjonskomptanse?  

• Internett og den lette tilgjengeligheten av informasjon, samt ulike sosiale medie-plattformer har gjort noe med elevene og studentene våre. Men, vi vet ikke helt hva. Men vi ser at hvordan de leser og (ikke) fordyper seg i emner, hvordan de lærer og hvordan de kommuniserer med voksne og hverandre, har forandret seg de siste årene.

• På internett er nesten alle vær varsom-plakater og etiske retningslinjer borte, og som elev/student er man faktisk nødt til å dobbeltsjekke all informasjon som brukes i skolearbeid. Det å faktisk være informasjonskompetent har altså aldri vært viktigere enn det er nå.

• Fake news: Alle, og i særdeleshet de unge, trenger kunnskap om kildekritikk for å forstå, og for å stå imot all den oppdiktede og usanne informasjonen som florerer på nettet. Vi må lære dem å forstå hva det er som egentlig skjer.

• Arbeidsgivere klager på at de som kommer rett fra vgs. er for lite selvstendige og trenger mye veiledning og hjelp for å fungere i ulike jobbsituasjoner. De klarer ikke å finne frem til god og nyttig informasjon på egenhånd.

• Universitet- og høgskolesektoren opplever at de ferske studentene (som kommer rett fra videregående) ikke er informasjonskompetente nok. Enkelte faglærere klager over at de må bruke halve det første semesteret på å lære studentene «ting» som de burde ha kunnet fra før av.

• I 1974 var det 2–5 prosent av ungdomskullene som fortsatte til høyere utdanning. I dag er det nesten 50 prosent som i løpet av livet kommer til høyere utdanning. Har de den kompetansen som høyere utdanning og arbeidslivet forventer?

• Mange elever/studenter rapporterer om at de sliter i overgangen mellom vgs. og universitet/høgskole. En del av årsakene er relatert til manglende informasjonskompetanse.

• Er vi i ferd med å skape digitale klasseskiller? Er vi i ferd med å utdanne to grupper; ett A og ett B-lag av ungdommer? Et sunt, demokratisk samfunn består av individer som kan ta informerte og kunnskapsbaserte valg, og ikke av en A og en B-gruppe, hvor B-gruppen er utestengt på grunn av manglende informasjonskompetanse. De som ubesværet finner frem til god og kvalitetssikret informasjon versus de som ikke klarer det - de som forstår det digitale informasjonsspråket og kulturen versus de som ikke gjør det?

• iKomp i vgs. er like relevant og nyttig for de elevene som ikke sikter seg inn på høyere utdanning.

• Dagens 16-, 17- og 18-åringer trenger kvalifisert hjelp til å ta langsiktige valg som er bra for de selv, og det fremtidige, digitaliserte livet som de kommer til å leve.

• Enkeltstudier og doktorgradsavhandlinger konkluderer med at elever og studenter (så absolutt) trenger mer kunnskap om hvordan de navigerer, og ikke minst hvordan de kan forholde seg kritisk, til alt innholdet på nettet.

Kilde: Lars Figenschou, Universitetsbiblioteket ved UIT Norges arktiske universitet. 



På Twitter   #norgesarktiske