Viktig bok om urfolksutfordringer
Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå antologien med tekster knyttet til konferansens tema utgitt på Orkana Akademisk forlag.
Boka har fått tittelen «Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes».
Frykt for ødeleggelse
Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet. I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen, og felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. De skriver at miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått. Og denne åpningen av boka står godt til de omstillingene som konferansen «Alta 2017» hadde som tema.
Dramatisk ødeleggende
Utfordringer i samfunnet som følge av klimaendringer, endringer i demografi, språklige, teknologiske og kulturelle eller sosiale skifter gjør urfolk og minoriteter særlig utsatte for kravene til omstilling. Det som utfordrer sosialt arbeid kan være prosesser som fører til marginalisering og fremmedgjøring. Med dette som bakgrunn ble «Alta 2017» en møteplass for studenter, sosionomer, forskere og beslutningstakere som med bakgrunn i seminarer og foredrag fikk i gang en diskusjon rundt disse spørsmålene. Arrangørene skrev i invitasjonen til konferansen at de var overbeviste om at urfolks stilltiende kunnskap og visdom kunne gi svar på en del av de sentrale utfordringene som samfunnet står overfor.
Globaliseringen
Boka som er skrevet på engelsk og er på drøyt 300 sider, kan virke noe teksttung, men har spennende innhold knyttet til forhold innen sosialt arbeid med vekt på hvordan tidligere koloniserte områder i dag står overfor sentrale spørsmål som anerkjennelse av urfolks rettigheter, forsoning og reparasjon av historiske forhold.
Her er spennende kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester.
Boka har også med et eget avsnitt om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.
Radikal konklusjon
I sluttkapitlet har forfatterne konkludert med et behov for å avkolonisere regjeringens politiske og lovgivende strukturer og å avkolonisere kunnskap og tankesett. De skriver at en revolusjonerende endring må være en permanent prosess, som søker løsninger på problemer på en innovativ måte, der man utvikler en modell for endring som starter på grasrota, snarere enn å være lovfestet. Med henvisning til erfaringer fra Cuba, skriver forfatterne at konstruktiv endring følger av en aktiv, bevisst og kontinuerlig deltakelse fra alle menneskene på grasrotnivå. Finner man de rette forhold og forbindelser kan man sikre kontinuerlig avkolonisering, heter det.
