Tenker nytt om kystfiskerienes fremtid


Forskere fra UiT Norges arktiske universitet vil bruke tjenestedesign for å forbedre sikkerheten i og omdømmet til den norske juksaflåten.

Forskere med et øye for fremtiden til norske kystfiskerier: Roger Larsen, fiskeriteknolog, Melania Borit, jurist og fiskeriforvalter, og Jorge Santos, fiskeribiolog.  Foto: Privat

Forskningsprosjektet AFO-JIGG er nå i oppstartsfasen. Gjennom prosjektet vil forskere i samarbeid med partnere fra industrien ta for seg en rekke aspekter ved den norske juksaflåten, i hele kjeden fra sjøen til leverandørledd. Målet: å skape gode brukeropplevelser.

Prosjektet koordineres av Norges fiskerihøgskole ved UiT og mottar støtte fra Forskningsrådet.

Sikkerhet

De små kystfartøyene har i århundrer vært ryggraden i Norges fiskeindustri, i gode så vel som dårlige tider. Endringer i lover og reguleringer, et nytt økonomisk klima og økende globalisering, favoriserer imidlertid stordrift og videreforedling av fisk i utlandet. Utviklingen har ført til en stor nedgang i kystflåten, inkludert juksabåtene, som nå ofte opererer med kun én person om bord. Tøffere tider betyr også tøffere arbeidsvilkår for de som nå jobber alene.

Juksaflåten leverer allerede fisk av svært høy kvalitet. Et forskningsprosjekt i regi av UiT skal nå se på muligheten for å øke sikkerheten til fiskeren, bedre fiskevelferd, kvaliteten på produktet og styrke konsumentbevisstheten. Foto: Privat
– De har lange og harde dager under hovedsesongen for skrei, og når en slitsom arbeidsdag er på hell er det lett å gjøre feil. I prosjektet vil vi se på kritiske punkter i arbeidet og teste endringer som kan bidra til å øke sikkerheten om bord, forteller Roger Larsen, fiskeriteknolog ved Norges fiskerihøgskole.

Brukerne i sentrum

Juksaflåten leverer fisk med høy kvalitet. Men på reisen fra hav til havn er det mange muligheter for å gjøre tilpasninger i prosessen som ytterligere kan øke kvaliteten på og verdien av det som leveres i land, mener forskerne.

– Tjenestedesign handler om å sette brukerne av en tjeneste i fokus. Sammen med samarbeidspartnere på området vil vi lete etter løsninger som appellerer både til konsumentene og fiskerne. Det kan være teknologiske, operasjonelle, markedsorienterte og til og med organisatoriske endringer i måten juksaflåten opererer på. Det er ofte i skjæringspunktet mellom forskjellige behov man finner de beste løsningene. Poenget er at vi og industrien skal bidra til å åpne for annerledes måter å tenke på enn hva vi klarer å forestille oss nå. Ved å ta i bruk tjenestedesign vil vi forsøke å gi en nedprioritert sektor det som ledere i serviceindustrien allerede implementerer med suksess, sier Jorge Santos.

I samarbeid med fiskerne

For å gå i dybden på det forskerne beskriver som et stort potensial i juksaflåten, skal det hentes ekspertise fra flere disipliner og næringen selv til forskningsprosjektet. 

Forskere som hentes inn må ha grunnleggende vitenskapelig kunnskap på ulike områder og samtidig omfattende ekspertise på et spesifikt område, en kombinasjon kjent som «T-shaped skills profile. Fiskerisektoren, og særlig fiskerne, vil være involvert fra starten; i planleggingen, driften og implementeringen av forskningen.

– Både vi og våre partnere, som er spesialister i tjenestedesign, mener kvalitetsservice best utvikles i samarbeid med alle relevante aktører, sier prosjektkoordinator Melania Borit og legger til:

– Sammen vil vi identifisere de alternative fremtidsutsiktene for næringen og ta grep for å komme dit næringen og samfunnet vil. Sammen kan vi også identifisere plutselige eksterne hendelser som kan treffe miljøet, flåten eller markedet. På denne måten kan vi også forberede oss på å redusere ulempene for industrien, miljøet og samfunnet.

Dette er AFO-JIGG

AFO-JIGG – «Tjenestedesign-tenkning for å øke velferd og produktkvalitet i den norske småskala fiskeflåten», er én av fem søknader fra Fakultet for biovitenskap, fisker og økonomi (BFE-fak) og en av i alt 19 UiT-søknader som fikk støtte fra Forskningsrådet i desember 2019. AFO-JIGG får støtte under MARINFORSK. Prosjektet starter høsten 2020 og vil vare i tre og et halvt år. Les mer her.

På Twitter   #norgesarktiske